mandag 31. oktober 2011

Bygge harpun: Håndtaket

Da er man i full gang med prosjektet og jeg vil oppdatere denne siden under bygge prosessen. Slik det har blitt kjører Roger og jeg to nesten uavhengige byggeprosjekter. Vi har gjort så og si alt forskjellig fra starten. Det eneste vi har enes om er vel lengden på stokken og typen epoxy.


Etter grovskjæring
Håndtaket
Jeg valgte å begynne med håndtaket for å ha en så liten stokk som mulig å jobbe med. Som tidligere nevnt valgte jeg en helt bit med Rosewdood. Et steintungt materiale som ikke var lett å sage i, men viser seg å være godt å jobbe med ... om man er litt forsiktig.

Jeg begynte  med å grovskjære med sirkelsaga. Pass fingrene, jeg har ennå vondt. Ikke fra å ha skjært meg, men tanken på at man fort kan gjøre det når man jobber med et så lite stykke tre. Jeg skisserte innfellingskilen og skar den ut først, så kappet jeg bredden på stokken.

Forming med fil/rasp
Deretter var det bare å ta frem kniv og meisel. Jeg fant det siste aller best å jobbe med. Rosewood'en fliser seg fort opp og store stykker kommer av, derfor anbefales det å ha god margin og heller fin-jobbe litt lenger.

Frem med fila og begynne å forme slik du liker ditt håndtak. Foreløpig har jeg brukt en grov rasp med en buet side. den buede siden bruker jeg i hjørnene og til å forme spor til syltelabbene.
















Test med hanske på
Ytterligere arbeid er utført på håndtaket og det er nå klart for sandpapir. Fantastisk moro å forme håndtaket slik at det sitter som støpt i hånden. Et godt tips er å prøve seg frem med den hansken du bruker mest. Tenk også på vinkelen du liker å holde hånden når du sikter. Dette er veldig indviduelt. Husk å teste liggende, det er tross alt det vi gjør i vannet for det meste.

Klart for sandpapir




Håndtaket er nå pusset og klart for å limes på stokken. Jeg pusset håndtaket jevnt med sandpapir for hånd. Begynte med 60, gikk til 120. På dette treverket virket det nesten som det holdt, men ga det like vel en runde med 220 papir. Nå er håndtaket helt strøkent.

Prøvde Andreas tipset med dremel, og det virket bare sånn passe. Treverket ble sortbrent og måtte like vel pusses ned med sandpapir etterpå for å få frem den virkelige trestrukturen.

Dette bildet er tatt etter at 120 papir har fått jobbe over det meste av håndtaket.

lørdag 29. oktober 2011

Monstersafari på Krokstrand

Sted: Krokstrand
Dato: 29. oktober
Vanntemp: ca 10 grader
Sikt: 3-4 meter
Dykkere: Nils Petter

Etter et meget bra dykk på Kjøvangen tirsdag morgen, var håpet i dag at sikten i vannet fremdeles var god. Vi har hentet opp en del flatfisk fra Kjøvangen, for å ikke tømme bestanden helt, ble Krokstrand bestemt som mål denne gangen. De fleste SnorkelPikkene hadde andre gjøremål, men jeg skulle i vannet, okke som.

Med den nye flyndrestrikken på harpunen spent bare opp til første hakk, plasket jeg avgårde. Sikten var upåklagelig, så bunn klart på 3-4 meter, og lite bølger på nordsiden av moloen. Spennende formasjoner under vann må man se langt etter her, men jeg visste at det bare var et spørsmål om tid før jeg fikk øye på flatfisk. Det begynte som det ofte gjør med meg på flyndresafari, etter 15 minutter i vannet hadde jeg skremte avgårde 2-3 stykker, og ikke vært i nærheten av å rette harpunen i riktig retning. Men......

Helt inne ved moloen på ca 1,5 meters dybde, så jeg en SVÆR pannekake, halvveis gjemt i sanden inntil en stein.  Jeg tok ikke sjansen på å skyte bare med flyndrestriken spent til første hakk.  For ikke å skremme monsteret, ville jeg komme meg noen meter bakover, spenne strikkene skikkelig, og så snike meg fremover igjen. Det å svømme baklengs med store finner er ikke lett, og i tillegg med fridykkerpuls i 170 ble det en noe kavete affære. Faen, det kumlokket skulle jeg ha. Tror ikke jeg har holdt pusten i overflaten så lenge noen gang.... kanonen ble ladet skikkelig, og jeg nærmet meg igjen, mer enn normalt nervøs for at den skulle stikke av. Monsteret rørte seg ikke, jeg lå noen sekunder og sjekket siktelinjen min, alt stemte. Først kom den vellkjente lyden av avtrekket, og jeg kan banne på at jeg så hørte pila treffe, skuddet satt akkurat der det skulle, og til slutt var 2kg flatfisk trygt på land, deilig!

Siste timen i vannet gliste jeg så bredt at jeg hadde problemer med å tette leppene rundt snorkelen, men klarte likevel å fange to rødspetter med hånda, catch and release.


fredag 28. oktober 2011

Bygge harpun: Planleggingen


Vi har, som enkelte har fått med seg, blitt noe over gjennomsnittet interessert i hobbien vår. Ikke en dag går uten at en eller annen form for fridykking/undervannsjakt er på hjernen vår.

Nå som været ikke er all verden og det meste av utstyr er kjøpt inn, er det klart til å ta fått på det neste prosjektet. Bygge en helt egen harpun. Godt inspirert av de kule og dyreste harpunen har vi krummet nakken og gått løs på oppgaven.

Men hvor begynner man når man skal lage noe slikt selv? Svaret er enkelt, internett og fortrinnsvis google. Etter mye research var det på tide å bestemme seg for enkelte elementer. Hvordan skal våpenet se ut? Hvor langt skal det være? Og ikke minst hvilket materiale skal det bygges i. Tre er ikke nødvendigvis bare tre.

Type harpun
Her er det omgivelsene dine som bestemmer hvilken type harpun som er best for deg. Dykker du som oftest steder hvor det er dårlig sikt og i tillegg fisken ikke er av de aller største, bør man velge en harpun som er av den litt korte typen. Harpunen skal være lett å svinge etter bytter man kun får øye på et par meter unna. Det har liten hensikt med en harpun som skyter 10 meter om man bare har 3 meter sikt. Det er altså desverre ikke nødvendig for oss å bygge de fete store harpunene med 4 strikker eller mer. For å bedre håndteringen av harpunen ytterligere kan man vurdere å lage en såkalt mid-handle. De harpunene vi typisk kjøper har rear-handle.

Mitt valg denne gangen ble å lage en 100 cm harpun (som er i overkant langt for behovet) med rear-handle, men da plassert lenger inn på stokken enn helt bakerst. Den blir utstyrt med to strikker, noe som gjør at jeg kan beholde sporet åpent. Hva Roger velger er foreløpig uvisst, men det kan vi oppdatere med siden

Materiale
Som nevnt, tre er ikke bare tre. Etter grundig googling falt valget på det de aller fleste bruker som materiale når de bygger harpun. Teak.

Det er en del ting vi er på jakt etter når vi skal velge materiale som egner seg. Disse er:
  • Tettheten i den spesifikke tresorten bestemmer flyteevnen på harpunen. 
  • Stivheten i treverket blir satt på prøve under vibrasjoner og utforming av kurver.
  • Hardheten i treverket kan skape problemer under formingen av harpunen.
  • Struktur og tetthet av aldersringer bestemt av aldringshastigheten er viktig med tanke på bevegelse i treverket som følge av fuktighet og UV-stråling. Spesielt blir dette viktig i forbindelse med saltvann (salt krystaller).
     
Teak er den tresorten som passer best til alle disse kravene. Det er en medium hard tropisk tresort som kombinerer gode karakterer for nautisk bruk. Derfor egner den seg utmerket til å lage harpun.

Teak er den mest stabile tresorten når det kommer til bøying, den er veldig holdbar og motstands dykitg mot høye verdier som vi finner i saltvann.

Treverket er fett og inneholder en del olje. Derfor holder den vannet ute på den bedre enn alle andre tresorter. Dessuten inneholder den silikater som holder parasitter borte.

Bakdelen med teak er at det er stivt priset og den er ganske hard mot verktøyet (sløver det)

Vi tok derfor turen til Soon Snekkerverksted som sa seg helt enig i vårt valg, kappet planker av en stokk og ustyrte oss med to komponents epoxy og diverse tilbehør. Hvorfor ikke en hel stokk lurer du kanskje på. Det er rett og slett fordi sluttresultatet altså den laminerte (limte om du vil) stokken blir mye sterkere enn en hel stokk.

Til håndtak valgte vi en tresort med større tetthet for å øke stabiliteten under vann. Valget falt på en tung, tung rosewood bit, litt usikkert på hvilken rosewood type det er, men tung som en stein er den.

















Trigger
Det neste vi måtte ta stilling til var hvilken trigger mekanisme vi skulle velge, eller om vi rett og slett skulle lage en selv. Det siste forkastet vi før vi i det hele tatt tenkte tanken. Vi vil tross alt ikke skyte kompisen i laksen fordi vi har en trigger som ikke funker.

Valget er ennå ikke helt tatt, men mye tyder på at det blir en trigger mech fra USA av merke pursuit. Hvorfor vi enda ikke har landet helt på valget er vel rett og slett på at vi er usikre på om vi ønsker bunn eller side line-release. Bunn er nok det enkeleste, men tar fra oss muligheten til å feste snelle under harpunen. I og med jeg har en 50 meters liggende, tror jeg valget faller på side for min del. Hva Roggan går for er enda usikkert.

Bildet under viser sånn omtrentlig hvordan den vil se ut, om enn en god del mer firkantet en sluttproduktet. Det hvite i mellom lagene skal illustrere limlaget som vi tenker å farge hvitt for litt snasen finish. Til helgen starter limingen. Vi legger ut artikler med illustrasjoner etterhvert som vi bygger harpunen.


torsdag 27. oktober 2011

KaOs på kurs

Åge gir kyndig veiledning i førstehjelp
Kasper og Oscar er som nevnt i full gang med å ta sitt CMAS* fridykkersertifikat. Det er et ganske omfattende program de skal gjennom og de har allerede hatt to timer i basseng og fire timer teori. I går var det dags for førstehjelpskurs, noe jeg mener skolene burde holdt (om de ikke allerede gjør det) for elever som er kommet opp i en viss alder.

Til tross for at lysten på dykking i bassenget i Mossehallen frister mer en Teoritimene på MUK sitt klubbhus på Tronivka, opppsumerte gutta med at de hadde hatt det gøy og lært mye. At flere kan førstehjelp gir oss litt ekstra trygghet når vi er i vannet eller på stranda. Det kan jo aldri være feil.

Nå er det bare å like oss

Om du ikke allerde liker oss, er det på tide. Ja, og i tilfelle du missliker oss, kan du ikke bare late som det står Miss Liker da og trykke åkke som ...

Vi har nå søkt Sparebank1 oom støtte til innkjøp av fridykkerdrakter og ABC utstyr til barna slik at de kan være med oss voksene å dykke også på høst, vinter og vår. Vi har også et ønske om å ta litt bedre bilder under vann, som kan ende opp i en fotoutstilling i egnet lokale i trivelige Son.

I tillegg til eventuelle tildelte midler kan vi tjene noen ekstra kroner ved å gå inn på Vi er der du er og trykke på den nevnte knappen. Du vil ikke angre, alternativt later du som det er en angre-knapp.

Stor takk til de som støtter og som takk er dere velkommen hjem til oss på SnorkelMat når som helst.

tirsdag 25. oktober 2011

Endelig tirsdag

Sted: Kjøvangen
Dato: 25. oktober
Vanntemp: 11 grader
Sikt: 5 meter, merkelig nok litt dårligere under 10 m
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Helgen ble brukt til andre ting enn å ta seg vann over hodet.  Det vi si i all hovedsak og i alle fall saltvann. Søndag ble det dog en tur i bassenget for å overvåke Junior og bidra som hjelpeisntruktøt på CMAS* kurset til Moss Undervannsklubb.

Men det er klart, har man ikke hatt salt i øregangene og følelsesløsefingre siden fredag ved lusnjtider, kommer CO2 abstinensene fort snikende. GyltePetter var nok på randen til sammenbrudd, men endelig kom altså tirsdagen. Den herlige morgenen med kaffe på brygga etter vannkjenning, fiskekjenning og generelt mye kjenning.

Sikten var vanvittig bra. Det vil vel si i forhold til det vi har sett på lenge. Vi så bunnen klart og tydelig fra 5-6 meter og det gule loddet på ryggen til GyltePetter kunne man skimte når han var helt nede på 9 meter. Det er rått. Men "veggen" ble likevel en skuffende affære. Under 10 meter var det merkbart mer grumset, i tillegg til at værgudene ikke helt ville slippe sollyset frem. Det var ikke rare greiene å se på der.

Er det her vår havfrue Linda har blitt av? Eller en annen havfues bryst?















Det måtte bli nok en flyndresafari. Og vi så mange, tok et par og sparte de fleste. Man kan si flyndrene er lette mål, og de fleste ligger jo litt for stille på bunn til tider. Men det er jammen flinke til å leke gjemsel. Noe du lett kan skue på bildet under:



En våkent gylteøye fikk endret kameravinkel for å gjøre pannekaka synligere:

















Nok en herlig start på dagen unnagjort og etterpå kom jammen meg Skybert Roger No-show på døra for å ta meg med på harpun shopping. Den saken kommer vi tilbake til ved en senere anledning ....






OBOS middag

Sted: Brevikstranda
Dato: 21. oktober
Vanntemp: 9 grader
Sikt: 3 meter
Dykkere: Fredrik

I redsel for å bli akterutseilt på plukkfisk fronten, fant FlyndreFredrik det for godt å droppe lunsjen og heller dykke etter middag. Det ble en herlig tur alene på OBOS stranda ved Store Brevik. Allerde etter 5 minutter i vannet satt den første flatfisken. En relativt fin sak.

Etter bløgging ville jeg sjekke terrenget litt dypere. Mens jeg kikket meg rundt skremte jeg opp nok en flat en, som stakk enda litt dypere. Opp å hente luft og ny runde for å se etter stakkaren. Jeg så han ikke, men han så meg og stakk. Denne gangen hang jeg på slep og middagen var dermed sikret.

Kaldt i vannet, men god middag og noen fiskekaker ble det av restene. SnorkelMoro, selv om det var litt stusselig alene.


søndag 16. oktober 2011

Nye Kjøvangen

Sted: Kjøvangen
Dato: 16. oktober
Vanntemp: 12 grader
Sikt: 1,5 meter i overflaten, bra under 7-8 meter
Dykkere: Roger(!) og Nils Petter

Kjøvangen har vi lenge forbundet med flatfisk og noe kjedelige bunnforhold, sand og ganske flatt.  Men det var før vi fant skatten...  Dykkeabstinenser på jobb gjorde at et noe tilfeldig søk på nettet ga uttelling; -det så ut som det skulle være både en steinrøys og en fin vegg lenger ut og sørover enn det vi har vært tidligere!  Begge deler ble lokalisert på fredag, og skulle utforskes ytterligere i dag. Som sagt, så gjort.

Roger stod og trippet på brygge da jeg kom, litt sein pga visitt hos flatfredrik for å hente kamera, og hansker til Roger. Noe slukøret ble Fredrik hjemme, det var noen takrenner som måtte fikses...

Sikten var betraktelig dårligere enn for to dager siden, grumselaget var tykkere, men det førte til ny dybdepers, 15 meter er notert bak øret.  Det er virkelig flotte formasjoner, steinrøysa på ca 6-7 meter er ikke så stor, men full av liv. Mange små leppefisk under og rundt steinene, morsomt å se på. Når vannet er varmere, skal man ikke se bort fra at det finnes gylter av bra størrelse her. Veggen begynner på rundt 8-9 meter, og fortsetter i flere ca 5-meters sprekker og trinn nedover. Over en av disse kantene på rundt 12 meter kom det en gylte sigende, skuddet satt. Men... selvfølgelig... da så jeg 4-5 lyr(?, det var ihvertfall ikke gylter) av god størrelse rett over kanten og litt lenger ned. Nye Kjøvangen skal besøkes igjen!

Roger måtte hjem for å tre av på naturens vegne før vi tok frem det ordentlige kameraet jeg hentet hos Fredrik, og fikk heller ikke blitt med på flyndreraid på grunna. Skremte opp to, fikk has på en.
Fantastisk herlig å dykke, dette var garantert heller ikke siste dykk før vinteren!



lørdag 15. oktober 2011

Forbanna sjø-ørret

 Sted: Kjøvangen
Dato: 14. oktober
Vanntemp: 12 grader
Sikt: 1,5 meter i overflaten, bra under 5-6 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Med utsikt for gode forhold i fokant av fredagen, hev oss i bilen til Kjøvangen. Det var greie forhold og optimismen stod i taket. GyltePetter var ikke å se. Rett og slett fordi han holdt seg under vann på leting etter "veggen". Noen ganger spratt han til overflaten med et glis om munnen.

Etter litt håndtering av unge, kom jeg meg også ned til vannkanten. Joda, veggen og området rundt var herlig. sikten der nede var upåklagelig. Men fisken fant vi ikke. Målet for turen var jo egentlig flyndre safari, men den ødela den forbanna ørreten for. Ikke nok med at vi ikke har lov til å skyte den, den tiltrekker seg også landkrabber med forkjærlighet for insekter. På stranda hadde et helt fiskelag slått seg til og med drevne fluekast okkuperte de flyndreplassen vår. Er det mulig. Tomhendt hjem, men den gode sikten og den fine plassen som absolutt var mulig å kose seg på, reddet dykket.

tirsdag 11. oktober 2011

Mannefall, men rekorden kan også falle


Sted: Hulvika
Dato: 11. oktober
Vanntemp: 11 grader
Sikt: 3 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Kommentar:
Høsten er for lengst kommet og kalde morgentimer minner oss om at vinteren er i anmarsj. Den ene SnorkelPikken etter den andre falt av lasset denne tirsdagsmorgenen. Tilbake med frostrøyk i munnen stod GyltePetter og FlatFredrik.

Med nytt utstyr holdt det til to herlige timer i sjøen. Mye bedre sikt enn vi hadde på danmarkstranda forrige uke, men også mindre fisk en vi har hatt i månedene før. Mulig Gyltene er på vei nedover på dypet, men det er vel kanskje ikke kaldt nok i vannet ennå. Flyndra lå i alle fall rett for øynene mine da jeg la på svøm på 1,5 meter. Med elgjakta friskt i minne lot jeg den flate kompisen få gå.

GyltePetter var nok ikke like barmhjertig og hentet opp en brukbar kompis.
- Vi er nødt for teste vekta du har kjøpt Fredrik, dessuten måtte jeg komme meg forbi deg på JegerToppen, var hans korte og presise kommentar.

Så var det dette med rekorden ja. Det er fare for at den ryker i år. Seneste dykk i fjor var 12/10, altså i morgen, og de to timene skremte ikke oss, vi har da tross alt Sol og SnorkelKaffe så starten dagen blir optimal.