Stokmarknes - dag 5

Sortland har jeg i mange år hadd god dragning til. I dag ble ikke dragningen mindre da Frøken Sortland vartet opp med lammevin av ypperste merke. Sortland er fortsatt en vinner men undertegnede har fått ny favoritt. Ole A Kristiansund Cup tipset om steinbitt under hadsel brua, men det var andre funn som gjorde Stokmarknes til Flyndreland.

Vi våknet sånn passe tidlig og fikk passe sterk kaffe og passe mye pålegg. Froksot ble det. Lammelåret ble hevet i ovnen og mine gode hyttekompiserog jeg skilte lag. Litt handling i Sortland og dykking under Hadselbrua stod på tapeten. Dykket ble både skuffende og bra. Skuffende fordi fisken uteble, bra fordi sikten var grei og strømmen var morsom å følge. Det som var skikkelig kjipt var at svømmeturen var lang fra parkering til brukar. Jeg fikk god trim motstrøms, og orket noen runder rundt Hadselsidens brukar, Fisken fant jeg ikke, men det var vanvittig kult å seile med strømmen under brua. At hurtigruta passerte både inn og ut ble bonus.

På veien hjem kom enda noen høydepunkt. Strømmen hadde snudd og jeg svømte fortsatt med motstrø på vei hjemover. Til slutt orket ikke bena mer enn at jeg stoppet halvveis. La fra meg utstyr og sokker og jogget barbeint på E10. Se for deg den, en svartkledd, barbeint ninja joggende langs europaveien barbeint mens saltvannet sildrer fra den store stortåa og tempraturmåleren viser ett siffer, heldivgis positivt.

Men så kom oppturen. Som kjent har Linda innført truseforbud under ninjadrakten. Da er det kult å stå naken langs europaveien. Spesielt når det stopper en bil med et par damer. Ja jeg jeg har vel egentlig lov til å si det, men jeg sier det likevel. Fy steike gryterett. De var begge drit fine, ikke i nærheten av min bedre halvdel, men likevel høyt opp rankinglisten til Soon TK. De skulle ut å ta bilde av Hadselbrua og spurte om ikke de skulle ta bilde av meg også. Jeg tilbød dem nakenbilde og de ville gjerne det. Det hele endte med at hele hytta ble invitert på fest i Stokmarknes. Pokker så fin sykepleier ;-)

Men hva med jegerne?

De møtte en lokal helt som tipset om en ganske slak oppverbakke. Førbainna Hæstkuk av en jugpeist. En to timers klatring i fjellrøys og mose kom høydepunktet .... Lunsj. Forsvarets stridsrasjon og nytrukken kaffe med tilbehør gjorde at stemningen steg og forslaget om fisketur i Gullesfjorden ble innvilget. Gutta jakta rett tilbake til bilen, parkerte bilen utenfor hytta, henta øl, kaffe og sterkere saker. Gutta fikk både Hyse og torsk. Av vilt som ikke ble skutt, kan det nevnes en orrhane i det fredete området de jaktet i. Denne ble selvfølgelig ikke skutt og man kan jo spørre seg om de i det hele tatt var ute etter fangt. Hvorfor skal man jakte i fredet område? Heldigvis for gutta var det tåke på toppene, så de slapp topptur. At bildene tilsier sol må vel settes på kontoen for lav sol og høyt tåkelag.

Kvelden ble avsluttet med en helt vanvittg herlig middag. Lammelår med lammvinen til frøken Sortland. Stokmarknes jentene ble overlatt til lokalbefolkningen til deres store fortvilelse og vår store fortjeneste. Vi beholder våre bedre halvdeler :-)

Lappland - dag 4

Dagen startet vanvittig mye bedre enn dagen før. Opp kl 0857 og på med kaffetraktern. Herlig. Problemet var at gutta skulle ha meg til å gå på tur. Vi har jo for faen ikke bikkje en gang. Hvorfor skal vi gå tur? Ikke var det søndag en gang. Men vi dro nå til Moelva på østsiden av Gullesfjorden, hverken kalt nordland eller troms, men lappland av lokale helten Jan. Om "Ragnhild" kunne bekrefte det eller ikke må vi nesten spørre Øivind om, men lov til å gå opp fjellet fikk vi i alle fall.

Turen opp ble både bratt og svett. At Flyndra var en landkrabbe også, overrasket faktisk ikke jegerne. Jegerne bestod forøvrig av tidligere nevnte Øivind og Kristian, men i tillegg fikk vi besøk av selveste julenissen ... fra Tromsø ... Henning, en særdeles likanes kar bosatt i Bodø, men fra Tromsø. Som nevnt det var bratt og langt fra flatt. Heldigvis skulle vi ikke gå så jævla lenge. Ikke lenger enn 8 timer i alle fall. Men terrenget var langt fra lett, så dagen var egentlig perfekt.

Det morsomme var vel at den som så så både fugl og vilt var karen uten våpen. En hare og tre ryper ble observert og også avbildet før det tok helt av. Undertegnede så nemlig Ulv . Bildene bekreftet misstanken og så vannvittig urutinert å ikke ha med våpen ... på hytta har jeg jo både Harpun og Kniver. Det viste seg at ulvene mine faktisk var reinsdyr. Villrein. Som de sier her, All villrein og villsau har bjella, så se til helvete å skyt faenskapet ut av Hinøya, Mens du er i fgang kan du faen meg å kjøpe ut all løk fra Hinnøya, førr no forbannia faenskap.

Vi gikk både opp og ned, bort og vekk. Noe mer til rypene så vi ikke, i alle fall ikke før vi skulle hjem. Øivind trengte for og stappet i seg en herlig dobbel med ost og trønderfår. Jeg spurte om han ikke skulle jakte og han viste meg tillit og overrakte børsa ... med skudd. Han var overbevist om at viss jeg hadde våpen ville vi treffe rypa. det gjorde vi også ... på vei ned til lappland. To ungfgul ble støkket, hvem som traff hva er usikkert, men Løven er løve som løver flest og tok hevd på beggev rypene. Jeg tok dem begge var hans beskjedne kommentar, Henning, som løsnet ett skudd og jeg som også løsnet ett skudd tenkte at Kristian skulle få kredd. Vi visste jo begge to at vi traff på våre to skudd tilsammen. ....

Veien ned ble like lang son veien opp, men vi fant nå fjorden før det var helt mørkt. Møte med lokalbefolkningen ble hyggelig og Gunnar, fra Solvær viste oss hvordan han fanget elg med støvsuger.

Kvelden ble avsluttet med biff, poteter saus og grønnsaker. Faen ta (mye banning, sorry, preget av hyggelige mennsker her) det norske kjøttet vi får er så jævla seigt. Savner biffen i kroatia. P å besøk fikk vi hytteeier Lars Erik og svogern, tidligere nevnte Jan. Fantastik fargerike mennekser. Litt skuffende at vi ikke ble bedt til "teltet" men det kommer kanskje en annen gang. Nå koser vi oss bra ...

Troms og Nordland - dag 3

Flesnes ligger som kjent i Troms fylke, mens Bø ligger både i Vesterålen og Nordland fylke ja i og for seg i Telemark også, men der holder vi oss unna. Dagen som nesten forsvant ble tilbragt nettop troms og nordland. Jeg i Troms og jegerne i Nordland

Med festmiddag innabords og vin som nesten rant over, våknet undertegnede med hodepine og generell bedriten form. Øivind og Kristian var uforskammet opplagte og dro avgårde på rypejakt altfor tidlig. Selv la jeg meg på sofaen med Jo Nesbø, leste en side og den var bra, før jeg sovnet og våknet igjen ved 12-tiden. Først kl 14 kom jeg meg i vannet. EN torsk ble observert, men den stakk med halen etter seg. Et par krabber ble også observert, men latt i fred. Kråkeboller kryr det av her. Planen om å svømme ut til holmen skar seg helt, men håpet er at dykk to skal bli meget bedre. Jaktrapportene tilsier at det ikke blir Rype til middag, til tross for at skudd er løsnet. Flere fugl ble sett på jaktterrenget til G-sport duden, så det spørs om ikke Bø blir besøkt en annen gang også.

Jaktrapporten fra jegerne etter hjemkomst lyder som følger:
Bø var vannvittig vakkert. Flatt ned mot vannet og en skikkelig fjellkjede, der spesielt den ene fallosen var imponerende. Dessuten var været helt bra, ikke sol men lett skydekke. Ni fugl ble støkket, to skudd avfyrt og det ble kylling til middag. Dykk to utgikk for egen maskin, da jeg hadde fått et akutt sofatilfelle. Men at Hødd banka Bergen var moro, og ikke minst leverte de herlig fotball.

Flesnes - dag 2

 Etter nøye undersøkelser og prat med lokalkjente både i den koselige blå byen Sortland og her på Flesnes har vi kommet frem til at Flesnes hverken er mer eller mindre. Det er Flesens i Kvæfjord kommune i Troms fylke. Lofoten er utelukket og Vesterålen er utelukket. Gutta har derfor i fellesskap girr hele prosjektet et nytt navn; Flesnes.

Dagen startet som best var. Kaffe på senga og klar vær. Vi fant fort ut at hytta lå enda bedre til en først antatt. Terrassen lå så og si oppe på sjøen. Gutta var vintørste og klare for å finne jaktterreng, men liikevel elskverdige nok til å gi meg litt vannkjenning. Det første dykket ble skrevet på kontoen for rekognosering. Øivind hadde både erfaring og kjennskap til at vannet var varmest her i nord på denne tiden. Ikke svarte banan om jeg hører på han igjen. 8-10 grader tror jeg de klarer å overgå sommerstid, men likevel med vaselin på leppa, var det aldri tvil om at jeg ville få rekognosert. Flere fete fine krabber ble observert og noen plukket og løslatt, en flat likeså, men langt fra noen kveite på 50 kilo. Likevel en bra start.

En herlig tur til Sortland resulterte i et besøk på G-sport. Fy svarte banan .... vent litt ... vi er jo i nord. Her er det lov å bruke kradtuttrykk. Førbanna hæstkuk a herlige folk er her oppe .... Kompisen på G-sport ikke bare tipset oss om jakt-terreng, han tispset oss også som sitt eget jakt terreng, der familien hans var griunneiere. Bø i Vesterålen, ikke ukjent for Mikael, ble anbefalt og han ga oss fri pass til å skyte både rype og kveite. Som sagt tidligere en eller annen gang .... Sortland kunne jeg bodd.

Vin, klær, mat og gass ble handlet, gønner'n til Løven ble mottatt fra en herlig kveite fra nord og vi hastet tilbake til hytta for lunsj og etterfølgende jakt etter middag. En svømmetur rundt flatholmen ga til slutt utbytte. En torsk som tilsynelatende var rundt kiloen ble spottet og skutt. Kompisen slet seg, men etter skudd to fikk jeg han med opp. Det viste seg at han slett ikke var bitteliten, men over to kilo. 2,2 for å være pirkete. Mens jeg svømte rundt i relativt kaldt og klart vann, dro Øivind og Kristian ut med båten. En snasen Blesser 440 med en sprek 25 hk motor. Gutta fikk fisk de også, men jeg ble vinneren denne dagen. To brosmer og en torsk ble bragt i land, mens mange, mange sei ble kasta i havet igjen. Vi fikk fisk nok til en herlig middag og vel så det. Mat og vin ble fortært etter beste evne, ja til og med litt over evne, i alle fall for meg.

Lofoten - dag 1

Først og fremst er jeg litt usikker på om Flesnes kan kalles Lofoten. Det ligger i alle fall nordpå og jammen ikke langt unna. Strengt tatt ligger det i Kvæfjord kommune. Men det gir vel både du og ihvertfall jeg blanke i, for nå skal vi opp å sjekke om det er noe fisk å finne og om sikten er så god som jeg håper den er.

Med lur pakking og to gode kompiser (en jeg fikk låne golfkoffert av og en som tar med blybelte mitt) klarte jeg å få stappet alt dykkerutstyret inklusive den deilige trepinnen i en koffert som er innenfor målene av det som kan regnes som innsjekket bagasje på Norwegian. I tillegg fikk jeg også plass til båten. Godsakene kom på 19 kg, inklusive noe sportsundertøy, en tjukk genser og en tannbørste. Det betyr jo at jeg faktisk kan ta med skjorta om jeg skulle ramle på en pub i Sortland f. eks. For den blå byen har jeg vært i før, og den liker jeg virkelig godt ;-)

Bakgrunnen for turen må jo i lyset. To gode kompiser, barndomsvenner og skolekamerater har i en årrekke invitert undetegnede til jakt i fjellet. Lysten til det sosiale har alltid vært der, men lysten til å traske milevis i fjellet på jakt etter en et bittelite kvinnfolk ... rype. Men denne gangen takket jeg ja. Og for en timing. De hadde nemlig valgt Flesnes, med hytta inntill Gullesfjoirden. Jeg tviler ikke på skuddferdighetene til Gutta, men med så bratte fjell, tror jeg jammen de er så mo i knærne og andpustne at de blir skjelvne i avtrekket. Derfor tok jeg med meg full pakke og går for a skaffe middag fra havet.

En helvetes start
Det er jo typisk, når vi endelig hiver oss rundt slutter jammen fuelpumpene på grdemoen å fungnere. Alle flyene ble stående på bakken, og vi så fly etter fly rundt om på monittoren ble kansellert. Vårt ble heldigvis ikke det og et par timer forsinket møtte Øivind og jeg en øltørst og Kristian rimelig lei av flyplassen på Evenes.

Skal prøve å oppdatere daglig, men det er bare om netttilgangen er som den skal, og jeg tar med PC'en oppover. Det avgjøres ikke i skrivende stund, men litt senere. I dag blir det reisedag og jeg er ikke å treffe i vannet før i morgen. Forøvrig ryktes det om masse fisk og minst 8 meter sikt i Oslofjorden i dag.

Kongesikt!

Sted: Krokstrand
Dato: 25. september
Temperatur: 16? grader
Sikt: 8+ meter 
Dykkere: Nils Petter

Noen pikker er heldigere enn andre pikker i disse dager. En heldig LofotPikk setter kursen nordover i løpet av dagen, og kan muligvis meske seg i herlig sikt og masse fisk i dagene fremover. Vi andre får klare oss med Oslofjorden. Og for et sted det var i dag! Vannvittig flott sikt. Krokstrand er alt annet enn kjedelig når sikten er som i dag. Flere stimer med torsk i 2-300gramsklassen, så mange flyndrer man bare gidder å få øye på, og en gjeng med gylter i og rundt moloen. Det er artig hvor tillitsfulle de blir hvis man bare ligger stille nok på bunn. De kommer helt bort og kikker deg rett i øynene.

Fordi kursen min måtte settes sydover mot jobb etter dykket, ble det med titten i dag. God tur til LofotPikken som setter kursen nordover.

Saatana Perkele

En spent FlyndreFrans dro ivrig ned til Kiwi for å hente seg det som skulle bli katta i esken, karbonen i eksen eller det vi på godt norsk kaller sika säkissä. Kraft uttrykk som saatana perkele og vittuperkele satt løst da jeg åpnet eksen.

Jeg hadde kommet over billig karbon på nettet og etter en samtale med kundeservice der, mente karen at det slettes ikke ar noen dum ide å lage finneblader av karbonen. Som kjent er mine grønne finner for lengst kaputt ... to par. møkk ... vittuperkele. Fotlommene hadde jeg jo inntakte, så tanken var å bytte plast med karbon. Karbonen viste seg være en rull med tynn tynn film, så selv med flere slike lag sammen var dette døfødt. Her må det en plan B til.


Plan B
Ikke så galt at det ikke er godt for noen. Selger var sikkert fornøyd med salget og Runa sikkert fornøyd med at Plan B tar kortere tid en plan A ville gjort. Hva var så planen. Grønn plast beholdes og limes med epoxy. Deretter legges karbonfilmen over plasten for å styrke den. Samme prosedyre på begge sider. Hvor lenge det holder. Spør du meg tipper jeg at dette går til helvetti relativt fort.

Da gjenstår herding og testing av finner før porsjektet formelt avvikles. Og for de som enda ikke har koblet den merkelige språkbruken med prosjektnavnet .... kom hit skal dere få en kopp kaffe ;-)
 

Gledelig gjensyn

Sted: Hvittingbukta
Dato: 15. september
Temperatur: 16 grader
Sikt: 3 meter 
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Til tross for 10 dager med fantastisk sikt og mye småfisk, var det tydelig å spore gjensynsgleden. Gleden over å ha fridykkerbuddy, gleden av dårlig sikt, gleden alt det spennende under vann og ikke minst den varierte floraen og terrenget vi har å by på.

Kjapp ettermiddagsdukkert

Sted: Krokstrand
Dato: 7. september
Temperatur: 18 grader
Sikt: 3 meter 
Dykkere: Nils Petter

Da begge ungene skulle være med hjem til kompiser og venninner, åpnet det seg tid til en liten ettermiddagsdukkert. Jeg satt kursen mot Krokstrand i håp om at sikten var sånn nogenlunde bra. Og det var akkurat det den var, sånn nogenlunde... Det som er så irriterende er at vannet er klart og fint som bare pokker, men det er så mye partikler/grums/alger som gjør at sikten er dårlig. I tillegg var det mange store båter som tøffet utover og innover fjorden, og dønningene etter disse virvlet opp mye sand. Er det rett og slett storbåttrafikken som grumser til vannet vårt?

Uansett ble det 45 fine minutter. Som alltid mange flate, ganske bra størrelse på de fleste i dag. Førstkommende helg er det dykkehelg for min del. Håper noen slenger seg med en eller flere av dagene.

Prosjekt Perkele

Har man blitt hektet så har man jo det. Ferden etter å finne seg selv fortsatte denne ettermiddagen og nok et prosjekt så dagens lys. Mye er uklart ved dette prosjektet, men moro skal det bli.  Litt usikkert med alle detaljene rundt det, men noe innhold fant jeg på finn og mange ideer spinner i hodet. Fortsettelse følger utover vinteren, men først skal det dykkes i 10 dager med lyse utsikter.

Prosjekt Oslofjord

En dag med mye grums i fjorden sveipet jeg innom finn for å .... finne noe. Plutselig gjorde jeg det. Jeg fant hverken gull eller gråstein, men det stod da vitterlig teak og gis bort i samme setning, eller i alle fall avsnitt. Dette måtte jeg legge hevd på. Som tenkt så gjort etter å først ha forsikret meg om at det ikke var laminat.

Svaret var ikke bastant, men det ble i alle fall antydet at det ikke var laminat:
Min mor kjøpte det på 60/70 tallet. Jeg har ikke fjernet noe teak men malt over med sort maling. Tror ikke det er laminat, ville tro den er ekte men kan ikke si det 100 %.

Hvor var du da Flyndra knakk finna?

Sted: Brevik Marina
Dato: 2. september
Temperatur: 19 grader
Sikt: 2 meter 
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Etter gårsdagens kapring av begrepet Kollen, eller undervannskollen om du vil, fant vi det lurt å fortsette i samme stil. Vi husker vel alle da Brå brakk staven i Holmenkollen? Det skjedde igjen, vell og merke ikke på Kollen, men ved Brevik Marina. Da flyndra skulle sparke fra sa det knepp i finna, men det kom ingen funksjonærer med ny finne.

Film fra Kollen

Perfekt lørdagstur

Sted: Bevøykollen 
Dato: 1. september
Temperatur: 18 grader
Sikt: 5 meter 
Dykkere: Yngve og Nils Petter

Alt lå til rette for en Kollentur i dag, ikke Kollen i Oslo for å se flyshow, men vår egen Kollen ute i fjorden, et sted det er best å fly lavt. Spesielt trivelig var det å få selskap av Yngve, og han hadde hele dagen ledig for dykking. Kl 1030 begynte vi å lempe sakene i Ohaha, og ikke lenge etter tøffet vi utover en vannflate som nok var like glatt og blank som penskoene til Fredrik før festen.