Juletorsken ble igjen

Sted: Krokstrand
Dato: 27. desember
Vanntemp: 5 grader
Sikt: 5 meter
Dykkere: Andreas, Nils Petter og Fredrik
 
Det var ikke engang annen-hver-tirsdag, men tre SnorkelPikker fant like vel veien til Kroken. Med oss denne gangen hadde vi også fått båt, og ikke en, men to skippere. Asbjørn og Viktor stilte opp de, 1130 sharp på Krokstrand. Men også de var påvirket av Julekjerringa. Dagmar gjorde såpass ugagn at båten fikk være hjemme denne gangen. Fra før av hadde taktekker skybert meldt om for mye å gjøre på jobben etter Dagmars herjinger.

Dagmar eller ikke, i vannet skulle i alle fall vi. Det ble sjøsetting av mannskap på Krokstrand med kurs nordover etter Juletorsken. Det tok ikke altfor lang tid før vi kom over han. Stor, dorsk, litt flekkede på ryggen. En stor rakker etter vår målestokk.

Gliset var bredt for min del da han dukket opp 2-3 meter under meg. Jeg visste at hverken GyltePetter eller Øwre hadde noe i nettet sitt. Med nye hansker var jeg fortsatt god og varm på fingrene, så skjelven var jeg ikke. Men da jeg skulle sikte meg inn fikk jeg pokker ikke finger'n inn i avtrekkerbøylen. Etter litt fomling med de store hanskene fikk jeg etterhvert siktet meg inn mellom øya på juletorsken. Det var som i sakte film jeg så pilen skle ned i sanden 2 mm fra dorsken. Er det mulig, tenker du. Det samme tenker jeg.

Litt senere hadde jeg en randevouz med Petter'n som fortalte om møte med akkurat den samme julefisken. Også han hadde bommet skuddet og rapporterte om en torsk, som tittet bort på han, ristet litt på hodet og luntet videre. Vi så en del mindre torsk, men de gjorde som fanden på julekvelden, stakk avgårde. Andreas var nede å hilste på en mindre torsk som nettopp hadde tatt svømmekurs og fant ut at den karen skulle få vokse seg større.

Et herlig dykk, med overraskende god sikt. Litt kaldt for noen, men et par av oss holdt det gående godt over timen. Neste gang, skal torsken på bordet.

Et fornøyd, og muligens litt kaldt trekløver etter en drøy time i vannet

SnorkelKidnapping: Fikk sokken i øyet

 For litt mer enn et år siden fikk Brita og Runa en hyggelig overaskelse da de ble satt for bind for øynene og bedt ut på middag. Turen og middagen foregikk i Madrid ... mitt i julestria. Vi dro vel rundt 15. desember og de syntes alt var bra, men timingen i forhold til jul kunne vært bedre.

Derfor fant vi ut at vi måtte la de få tid til julestria i år og de fikk først sokk i trynet med dykkemaske utenpå 22. desember. Mon tro hvilke tanker som for gjennom hodene på de to bedre halvdelene når de satt i bilen på vei til å "spise ute" ...

- Men jeg er ikke ferdig med alle julegavene
- Hvor skal vi, vi kan jo ikke være borte julaften
- Hva med barna, hvor er de?
- Jeg skal på jobb i morgen

Var bare noen av spørsmålene vi fikk fra baksetet. Etter en tre fire runder i rundkjøringer, noen stikk veier med gjennomkjøring forbudt mente jentene vi var i Moss. Den fryktet til og med at vi var på Jeløya og de måtte dykke. Lettelsen var nok stor da de fikk ta av seg masker og oppdaget at de stod utenfor Ristorante 24. Stedet var stengt, men det ble en utsøkt middag på Cafe Oliven i steden.

Dermed smilte alle tilfreds. Tror nok jenter, gutter, barn og GyltePetter er fornøyd med at vi holdt oss hjemme i Son denne julen. Så fornøyd var Brita at Roger'n fikk tilbringe kvelden med Punen sin og nå begynner det virkelig nærme seg noe for den karen.

Minner forøvrig om dykk 3. juledag. Kanskje med Kaptein som vet hvor fisken står. Gi beskjed, vi trenger å vite hvor mange vi blir med tanke på båt, ikke båt.

Klare:

• GyltePetter
• Skybert
• FlyndreFredrik

Fant gnisten i Tronvika

Sted: Tronvik
Dato: 20. desember
Vanntemp: 5 grader
Sikt: 4 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik
 
Etter forrige dykk med skuffende sikt, følte vi for å komme oss litt lenger utaskjærs. Med 6 minus på gradestokken, fristet det mest å ta i bruk klubbhuset til Moss Undervannsklubb, slik at vi kunne gjenfinne varmen fort etter møtet med det våte element.

Det ble en gedigent oppløft etter det forrige dykket. Vannet var kaldt og friskt og sikten ikke så værst. På vei utover kom GyltePetter over en av de flate fiskene. En liten flat en på rundt 500 g. GyltePetters kommentar tyder på lite dykking og lite fanging av fisk i det siste;
- Hadde harpunen vært spent hadde jeg faktisk skutt den lille stakkaren, jeg savner flyndre til kveldsmat.

Det skulle like vel bli flyndre på gutten. Når vi begynte å kjenne det litt på fingrene og tærne, ropte NP meg over. Her ligger det en ganske fin en. Siden jeg allerede hadde harpunen i hånda fikk jeg æren av å sette et perfekt skudd. Som takk fikk Petter'n beholde maten.

Et herlig dykk som absolutt ga mersmak. I romjula er det meldt godt med varmegrader og stor sol. Planen er et romjulsdykk, kanskje inkludert et vrak. Den som vil være med kan allerede nå sende mail og prøve å påvirke valget av dag. For min del er det ikke aktuelt før 2. juledag og helst ikke da heller. 3. dag høres i utgangspunktet vanvittig bra ut.

Oscar og Kasper Cmas dykkere

SnorkelGjengen har fått to nye sertifiserte SnorkelDykkere. Kasper og Oscar fikk hentet kortet på bunn i Mossehallen i dag. Det var to stolte gutter som kunne vise det frem for to like stolte haner.

En stor gratulasjon til gutta og også veldig mye ros til Moss Undervannsklubb for gjennomføringen av kurset. Sterkt

Vi kommer kanskje tilbake med noen bilder til og en kommentar fra gutta.

Blånisser ved Kulpe

Blånissene ved Kulpe

Sted: Kulpe
Dato: 6. desember
Vanntemp: 5 grader
Sikt: 1 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik
 
Langt over en uke siden forrige vannkjenning. Da var det ikke uten nerver og forhåpninger om et knalldykk når det enedelig var dags for annen-hver-tirsdag igjen. SnorkelTaxi'n parkerte i oppkjørselen 930, solen var på vei oppover og turen gikk mot Kulpe. Vi trosset skiltet som truet med borttauing og kjørte helt ned til stranden. Her nede nådde de første strålene vannflaten i det vi helte varmt vann i drakta og gjorde oss klare.

Det tok ikke mer enn litt vassing før vi innså at dette kunne bli mørkt. Sikten sluttet på 1 meter. I håp om at den skulle være bedre lenger ned og lenger ut, la vi på svøm rundt odden nord for Kulpe. Noe bedre var den nedover, men på ingen måte noe å rope hurra for. I det hele tatt ble det et kjipt dykk i 5 graders vann, der det eneste vi så var en fin sjø-ørret. Disse er som kjent ikke lov å skyte, derfor lot vi den være for antagelig å ende sine dager med en krok i munnen fra fiskeren på stranda.

Skal vel ikke ta diskusjonen rundt hva som er verst eller best. Men noe skurrer.

Kan oppsummere med: Et elendig dykk med elendig sikt og ikke noe fangst. Høydepunktet var kaffen etterpå, solen som viste seg frem og at snøen nå laver ned. Uansett må det lett innrømmes vi likvel hadde det adskillig bedre enn om vi hadde vært på jobb eller hjemme for den sakens skyld.

Bygge Harpun: Stokken (spor og montering)

Sporet freses

En skikkelig harpun er som en god flaske vin. Den blir bedre når den får hvile seg litt. Noen uker er gått og stokken har fått gått seg til. Den trenger tid for å finne seg til rette i sitt nye element. Bare tenk deg sjøl, det er neppe greit å gå å være en hel person, til å bli plukket i småbiter og lappet sammen igjen. En slik prosess krever at man får tid til recovery.

Dykkkemaska mot støv

Men altså nå er stokken igjen utsatt for diverse justeringer. Jeg begynte med å høvle den slik at vi fant den rette høyden og alle ujevnheter ble rettet ut. Deretter bar turen bort til garasjen til Roger'n. Kaffen til Brita smakte utmerket og Roger'n har jo redskapet i behold. I dag skulle jeg frese et spor i deilige stokken. Vi brukte en 6 mm fres som vi kjørte flere runder med. Det ble som en svenske ville sagt det; Rett så bra (eller rett og bra om du vil). I samme slengen limte jeg på håndtaket mitt og satte på plass trigger mech. Vel hjemme boret jeg hull til strikkene.

Nå er det bare å bruke resten av uken til forming. Og med det utgangspunktet jeg nå har, smiler jeg fra helvete til månen. Det er bredt det, eller høyt om du vil.

Roger'n viser meg hvordan det skal freses

Nå er det bare å begynne å forme

Håndtaket blir pyntegjenstanden på harpunen

Bygge Harpun: Rogers verk

Vi fikk et lite innblikk i hvordan Roger ligger an på harpun lagingen. Jeg må innrømme at dette ser lovende ut.

Håndtak og trigger mech installert

Sporet er freset, dette ser spennende ut

En solskinnshistorie

www.niledivers.com

Det er i motbakke det går oppover,  etter regn kommer sol, hvis man ligger i søla, kan man bare se oppover. For det er vel slik. Berit har dratt til Tyksland for å finne seg make. Og vi kan igjen glede oss over solen, den flaue vinden og ikke minst at annen-hver-tirsdag nærmer seg.

Så var det solskinnshistorien da. Som noen har fått med seg fant et par av oss med litt for mye fritid ut at vi kan jo drepe litt dødtid med å bygge egen harpun. Som sagt så er vi i alle fall godt i gang.

Stokken er klar, håndtaket er klart og avtrekkermekanismen er handlet inn. Likeledes avtrekkerbøylen. Tabben var at vi bestilte fra to forskjellige steder og de passet ikke sammen. Vi sendte en mail til de vi hadde kjøpt bøylen av og forklarte problemet og spurte om tips.

Svaret kom etter få strakser og var av den sorten som gjør deg glad. Service kalles dette på
godt engelsk. Vi ble informert om at vi skulle bestilt en annen bøyle fra dem, en som passer til å ha Line releasen under. Jaja, tenkte vi og svarte at vi får legge inn en bestilling på to sånne da. Svaret kom like fort som det var sendt:

No need... I will send you 2 sets free of charge...no worries..
...if you need help with building or coating your gun...let me know.

Denne forhandleren kan jeg virkelig anbefale om det skulle være behov for harpun, deler til harpun eller annet snacks.

Tøffe tider

SnorkelSkjegg ikke bra nok

Det er tøffe tider for SnorkelPikkene. Ikke bare er vannet blitt kaldt og lyset tar kvelden før vi er ferdig på jobb. Plutselig fant den kjerringa Berit på å komme rekende. Med seg tok hun vinden, bølgene og sikten. Makan til oppførsel skal man lete lenge etter. Møkka kjerring. Dette alene berettiger oss ikke å bruke frasen "Tøffe Tider". Men legger du til at vi er inne i en tid der vi får avslag på avslag, ja da er det lov å kunne kalle det for tøffe tider. Ja til og meg driste oss til å kalle det jævla tøffe tider.


Avslag 1: Frifond
Vi leverte en veldokumentert søknad om penger til barneutstyr som vi kan ha til felles bruk i klubben. I tillegg la vi inn ønsker om penger til lykt, kamera og båtmotor.
Resultat: Avslag
Grunn: Vi ble oppfordret til å organisere oss som idrettslag og søke penger andre steder.

Avslag 2: Movember
Vi leverte søknad om å fronte kreftsaken med bruk av SnorkelSkjegg fremfor bart, da barten er lite egnet til dykking.
Resutat:Avslag
Grunn: De kunne ikke avvike prinsippene og oppfordre til skjeggvekst.

Avslag 3: Sparebank1
Vi leverte en veldokumentert søknad om penger til barneutstyr som vi kan ha til fellesbruk i klubben. I tillegg la vi inn ønsker om penger til lykt, kamera og båtmotor.
Resultat: Avslag, men vi fikk i overkant av 1300 kroner av Sparebank1 via Facebook likes fordi andre mennekser syntes det var gode tiltak for å få barna trygge i vannet.
Grunn: Ingen grunn gitt, selv etter mange forespørsler.

I disse dager vurderer vi derfor sterkt om vi skal gå hen og organisere oss som idrettslag. Dette innebærer at vi må foreta en navneendring og at vi må begynne å innhente kontigenter (de blir ikke av skremmende art). Fordelen er at vi kan søke om tippemidler, andre midler og treningstid i svømmehall (noe vi allerede har søkt om, uten at vi har fått hverken slag eller avslag ennå. Søkte nylig og venter på svar). Mail blir sendt ut på høring. De som måtte ha noen gode navneforslag er velkomne til å lufte de i kommentarfeltet. Norges Idrettsforbund har visse krav til navnene. De bør være stedsrelatert, aktivitetsrelatert og indikere at vi er et lag eller en klubb.

Eksempler:
Son/Soon Snorkel Klubb
Son/Soon Snorkel Lag

Grått, mørkt, trist og kaldt

Sted: Hulvika
Dato: 22. november
Vanntemp: 7 grader
Sikt: 4-5 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik
 
Nok en gang kom annen-hver-tirsdag som kjerringa på julenissen. Men denne gangen hadde julenissen hovne mandler på mandagen. Med en glass whisky til gurgling forvandlet golfballene seg til klinkekuler og annen-hver-tirsdag så meget lysere ut.

Det var ikke uten forventninger vi entret det gode gamle partystedet Hulvika. Vannet lå strøkent og sikten var helt upåklagelig. En flyndre stakk avgårde i det vi vasset utover. Dette måtte jo bli suksess. I det vi la ansiktet i det kalde vannet ante vi uråd. Sikten var på ingen måte så god som vi forventet. Men like vel såpass som 4-5 meter. Like etter den gamle steinbrygga, så vi den første torsken. En grei kar på rundt kiloen. Han stakk på dypet og må ha sladret til alle andre. Resten av dykket var stille, grått og trist. Det siste spesielt siden julenissen ble rød på nesa. Den andre nissen, altså GyltePetter, ble nok litt skuffet da jeg vendte nesa hjemover igjen.

Som alltid kom vi ikke helt tomhendt gjennom dykket. Foruten en haug med sluker, plukket NP opp en flyndre. En syk stakkar, men han var ved godt mot og fikk svømme avgårde for å få seg en time hos fastlegen.

Kald som pokker, men desto bedre smakte kaffen og det tok ikke mer enn en times tid før vi igjen var ved godt mot og så frem mot nytt møte med det kalde ukjente. Torsken er her, det vet vi. Lykt står høyt på ønskelista, da de store gutta kommer opp på ettermiddagen for sine festmåltid i strandkanten.

Fridykkerkurs i karibien

www.evolvefreediving.com

Ashley og Ren, et par fridykkere på østkysten av USA, har gjort som flere av oss egentlig drømmer om. Kjøpt seg en gammel seilbåt og hoppet av jobb, regninger, plikter osv. Nå skal de bo på seilbåten og leve livet:

"No more sitting in traffic on my way home from the office.  No more Ren working in the heat, coming home with bloody knuckles from manual labor (or so I think).  No more paying bills!  We are going to be cruisers and every day of our lives will be like this moment, a moonrise (full moon at that), a perfect downwind breeze, warm beers and a huge stretch of water between us and everything else we are responsible for.  A naive perspective, yes, but the Polyanna rose colored life perspective I had hoped sailing would bring. "

Noen av dere husker sikkert denne videoen som i alle fall jeg syntes er drit kul. Dessuten har jeg fått med meg at Ashley har satt USA rekord i dypdykk. Kontaktet dem derfor i håp om å få noen tips. Noen generelle tips var det å hente, men vi ble anbefalt videregående kurs i fridykking. Det kunne de gjerne holde for oss privat i februar ... om vi tok turen til Karibien.

Da er det bare å lete opp billige flybilletter og forberede familien på vinterferie uten ski ... eller?

Flere av deres video'er til inspirasjon og nytelse.

Minner forøvrig om at annen-hver-tirsdag er her, dvs i Hulvika i morgen igjen ;-)

Se torsken, se torsken ...

Sted: Kjøvangen
Dato: 17. november
Vanntemp: 8 grader
Sikt: 6 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Med dystre utsikter for helgen (bondeweekend med svirrebror og ungene) måtte det et tidlig ettermiddagsdykk til for å komme seg i vannet. Er man blitt litt over gjennomsnittet hektet og man vet at sikten er vannvittig god, er det ikke lett å holde seg bak kamera eller ved tastaturet hele tiden. Når meldigene om masse fisk i fjorden og at Torsken spiser krabber på grunna tikker inn. Ja da blir klin umulig å holde både meg og GyltePetter borte.

Nok en gang hadde NP dykkergudene på sin side. En avbestilling hjelper ikke på finansene, men den gjorde vei i vellinga for en liten tur til Kjøvangen. Med herlig frostrøyk over vannskorpa og pene 6-7-8-9 grader vi vannet, føltes det som vi var kommet til himmelen. For det er vel kaldt i himmelen? Himmel og helvete skal jo være vidt forskjellig og alle vet at det nærmest brenner der nede i dypet. -2 ute er jo en passende tempratur å labbe rundt barbeint det.

Torsken er nevnt, det er den vi ville ha i dag. Vi svømte en tur utover mot veggen vår, men det var ikke tegn til mye liv. Sikten var bra, ikke ekstremt bra, men meget bra. Det være seg på grunna og i dypet. Men liv var definitivt ikke laga. Vi tok en kjapp pow-wow og hvorfor ligger vi langt utpå her å tyner O2? Vi tok turen innover igjen og mot Son. Og jammen plutselig kom den et par kompiser svømmende. Hadde den ene på kornet, men så at den andre var større og skiftet mål. Da skvatten gitt og gjemte seg bak en stein. Dykket ned etter han, men da tok han med seg skjegget og svømte avgårde.

NP svømte videre og hadde en ny kompis på kornet. Heldigvis hadde han for kort line og Torsken landet rett i fanget mitt ;-) Den første SnorkelTorsken er tatt og til tirsdag går vi får nye og større utgaver.

Man kan vel lett oppsummere med å konstantere at man er enda mer hekta og at Torsken smakte helt herlig på middagsbordet i dag. Ovnsbakt med urter og grønnsaker og noen salte patatas til. Så får vi se om vi har lært at det kan være greit å ha med håndkle når man skal skifte etter dykket ... i minusgrader.

Jubileums video

Herlig sikt ga oss litt film, før GyltePiggen brukte resten av filmen på seg selv ;-)

Dykk 50

Sted: Krokstrand
Dato: 12. november
Vanntemp: 9 grader
Sikt: 8 meter
Dykkere: Nils Petter, Roger og Fredrik

Årets 50'ende dykk ble jubilert med knallsikt, flyndrer og pingvin. Vi møttes på Krokstrand, men det var kun den aller hardeste kjernen som møtte denne lørdagen, foruten skybert (Roger) da, som fant det for godt å trosse sofakos og SnorkelRegler og være med oss. Etter at Linda gjorde det klart at hun ville ha SnorkelPikkene dykkende uten truse under våtdrakta, har det vært en uskreven regel at så gjøres. Men Skybert blåste en lang mars i dette og stilte med herlig gjennomvåt Disneytruse (bildebevis).

Nok om trusa til Roger.

Den flotte sikten som har vært de siste dagene ser ut til å holde seg vedlike. Vi ble møtt av tre hyggelige bobledykkere fra ... et eller annet sted ... de kunne melde om flott sikt ned til omtrent 10 meter, men lite liv. Det siste kjøpte vi ikke, og fikk det bekreftet med en gang vi var under overflaten. En grei flyndre ble håndfanget og sluppet ut, flere andre ble forsøkt, men de fleste stakk med halen flagrende.

Dagens morsomste og beste opplevelse var vel da PiggPetter og jeg vaket i overflaten og plutselig ser en fisk ... med vinger ... eller var det en pingvin. Vi la på svøm etter rakkeren som brukte vingene som fremkomstmiddel, også under vann. I ettertid har vi funnet ut at det trolig var en alkekonge.

Denne kom seg unna nevene til GyltePetter ... Kjapp flatfisk.

Vi fikk den på film (legges ut i løpet av uken), men den var så kjapp at det ble en utydelig sak. Med den fine sikten bestemte vi oss for å skyte litt film og noen bilder under vann. Men GyltePetter meldte fort at kamera var fullt. Kanskje ikke så rart, når han har filmet seg selv sammenhengende i langt over 9 minutter. Det ble en stor fil og ikke var det særlig spennende å se på deler av den varme drakta til tannlegen heller .... 

Vi avsluttet dykket med en bedre pizza (ja for stort bedre pizza går det ikke an å få) på Ristorante24.

Pizza'n hos Allessandro smaker herlig. Skal vi tro sjefen sjøl har han lyst til å henge med på dykk.

Nok et herlig dykk og man skal vel ikke se bort fra at det blir flere enn 50 dykk på SnorkelGjengen i år.

Takker bobledykkerne for en hyggelig prat og et fint bilde.

Bygge Harpun: Stokken (Laminering)

Som vi tidligere har skrevet, falt valget av tresort til stokken på teak. En teak som har ligget inne over lengre tid og fått ytterligere tørketid etter at den har vært kuttet. Jeg tok utgangspnkt i 4 teak "bord" som jeg laminerte sammen. Fikk da en stokk som var omtrent 5 x 5 cm (kanskje noe smalere) og 110 cm lang.Forøvrig valgte jeg å felle inn to striper med Rosewood foran for åå blansere tyngden av håndtaket bak.

Limingen
Vi kjøpte inn Westwood ... et eller annet .... to komponents epoxy, som visstnok skal være det ypperste av det ypperste og det som egner seg aller best til bruk i vann. Vi ble anbefalt å invistere i blandingspumper så de optimale blandingsforholdene ble opprettholdt.

Selve limingen er vel litt som når vi gutta maler. Masse søl. Vi brukte forøvrig også filler for å få noe struktur mellom lamellene. Her blandet vi inn hvit oljemaling for å lysne den litt. Klin på laminat på begge bitene som skal limes sammen, deretter smører man på blandingen med filler. Den skal være tykk som ketchup omtrent. Så er bare å klemme bitene sammen. Kan være lurt å bruke plast mot verktøy og underlag, da dette sitter som juling.

Fjerning av rester
Etter at stokken har herdet et døgn, kan det være lurt å fjerne det verste av restene, før det herder ytterligere. Når det grøvste var fjernet ga jeg stokken et par dager tørking, før jeg brukte høvel for å fjerne overflødig lim og få frem trestrukturen.

Nå er stokken klar for montering av trigger og fresing av spor. Deretter kommer den delen man kanskje gleder seg mest til. Formingen.

Fotnote: Dette er på ingen måte noen rettledning på hvordan man skal bygge en harpun. Dette er helt og holdent en fortelling om hvordan jeg bygger min første harpun. Om det funker vil jo fisken merke.

Fremdeles GOD SIKT!

Sted: Krokstrand
Dato: 10. november
Vanntemp: 8 grader
Sikt: 8 meter
Dykkere: Nils Petter

Hva gjør man hvis man plutselig har en time til fri disp en torsdag? For min del var det ikke vanskelig å finne svaret: dykke.

Jeg må innrømme at det var en av de mer nervøse kjøreturene jeg har hatt, tankene svirret rundt i hodet mitt, nå kan jo egentlig bare sikten bli dårligere? Er det like bra? Jeg pustet lettet ut i snorkelen da jeg kunne konstatere at, nei, sikten er ikke dårligere, og ja, den er minst like bra som for 2 dager siden, hvis den faktisk ikke er blitt enda bedre!  Det er masse liv rundt moloen, anemoner, store stimer med småfisk (20-30 stk), og jammen så jeg ikke noen kompiser også, 2 stk Gylter på godt over kiloen vimset rundt mellom steinene. De ligger der fremdeles og kan beskues (fanges?) ved senere anledning.  Langsetter flyndrebakken lå flatfisken på rad og rekke, alt var som det skulle være og jeg kan sove godt i natt.

Nok et megaherlig akvariedykk, men de store pannekakene hadde gjort som i eventyret: svømt fra gyltepetter, mann-brann, kone-krone, 7 skrikerunger osv...

FlyndreFantene fant ... flyndre

Sted: Krokstrand
Dato: 8. november
Vanntemp: ca 8 grader
Sikt: 7-8-9 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Til tross for innbydende invitasjon med fiskegaranti, ble det bare de aller ivrigste som møtte i flyndreakvariet på Krokstrand. Som forhånds annonsert var sikten av det herlige slaget. Til tross for lett tåke og en sol som var litt morragretten var det ingen problem å se bunn fra 7 meter. På enkelte steder ble sikten målt helt ned til 9 meter. Det er rått for øyne som er vant til å dykke i cola eller kaffe.

Og det var ikke bare sikten som var som planlagt. Flyndrene lå som perler i sanda. Eller kanskje ikke helt. De hadde gjemt seg godt og flere var så og si helt gravd ned. Like vel kom vi over minst 20 stykker. Noen ble forsøkt fanget med hendene, men de fleste smatt unna. GyltePetter kom opp med en skikkelig latsabb en gang, men alle liv ble spart til en annen anledning.

Kjempedykk og sikten er bare vanvittig bra i overflaten (ned til 10 meter). Føremeldingene gir også lyse fremtidsutsikter. Nordavind resten av uken er meldt, og ikke mange sterke kast. Sånt blir det fine forhold av. Ikke noe å lure på folkens. Til helgen stiller GyltePetter seg disponibel "At all times" og gutten lærer gjerne bort både Pigging av var og håndplukking av flyndre.

Krokstrand FlyndreAquarium.

Sted: Krokstrand
Dato: 7. november
Vanntemp: ca 9 grader
Sikt: 5-6 meter
Dykkere: Nils Petter

Det så ut som at tiden ikke skulle strekke til en kjapp morgendukkert i dag, men så åpnet muligheten seg.  Møtte Rune på Shell, som noe overrasket lurte på om "Skal du dykke nå??".  Det skulle jeg, og Krokstrand var målet.

I dag kunne man tatt innganspenger til Krokstrand FlyndreAquarium. Vannet var så og si blikk stille, og sikten helt konge. Kunne se bunn utenfor moloen (ca 7 meter), men ikke helt klart. Da måtte jeg helt inn på grunna på rundt 5 meter. Flyndrik skrøt av å ha sett torsk, de så jeg ikke snurten av, men flatfisk var det mer enn nok av. Jeg sluttet å telle da jeg hadde sett 10 stk i løpet av en halvtimes tid. De fikk ligge urørt, jeg så etter store pannekaker... Og jammen lå det ikke en der i dag også, drøyt 2kg deilig piggvar blir middag en av de nærmeste dagene, herrrrlig!

Vi har vel ikke akkurat skrytt av bunn/formasjonene på Krokstrand, men når sikten er så god som nå, er det rett og slett deilig å fly 5 meter over bunn og se på flyndrer, eremittkreps, skjell og sjøstjerner. Langs bryggemoloen er det store stein og tang, og i dag også en stim med små-fisk, kjempefint!

Som sagt er nå tiden inne for et knalldykk!
Tid: i morgen
Sted: Krokstrand FlyndreAquarium
Inngang: gratis!

Bygge harpun: Håndtaket

Da er man i full gang med prosjektet og jeg vil oppdatere denne siden under bygge prosessen. Slik det har blitt kjører Roger og jeg to nesten uavhengige byggeprosjekter. Vi har gjort så og si alt forskjellig fra starten. Det eneste vi har enes om er vel lengden på stokken og typen epoxy.

Etter grovskjæring

Håndtaket
Jeg valgte å begynne med håndtaket for å ha en så liten stokk som mulig å jobbe med. Som tidligere nevnt valgte jeg en helt bit med Rosewdood. Et steintungt materiale som ikke var lett å sage i, men viser seg å være godt å jobbe med ... om man er litt forsiktig.

Jeg begynte  med å grovskjære med sirkelsaga. Pass fingrene, jeg har ennå vondt. Ikke fra å ha skjært meg, men tanken på at man fort kan gjøre det når man jobber med et så lite stykke tre. Jeg skisserte innfellingskilen og skar den ut først, så kappet jeg bredden på stokken.

Forming med fil/rasp

Deretter var det bare å ta frem kniv og meisel. Jeg fant det siste aller best å jobbe med. Rosewood'en fliser seg fort opp og store stykker kommer av, derfor anbefales det å ha god margin og heller fin-jobbe litt lenger.

Frem med fila og begynne å forme slik du liker ditt håndtak. Foreløpig har jeg brukt en grov rasp med en buet side. den buede siden bruker jeg i hjørnene og til å forme spor til syltelabbene.

Test med hanske på

Ytterligere arbeid er utført på håndtaket og det er nå klart for sandpapir. Fantastisk moro å forme håndtaket slik at det sitter som støpt i hånden. Et godt tips er å prøve seg frem med den hansken du bruker mest. Tenk også på vinkelen du liker å holde hånden når du sikter. Dette er veldig indviduelt. Husk å teste liggende, det er tross alt det vi gjør i vannet for det meste.

Klart for sandpapir

Håndtaket er nå pusset og klart for å limes på stokken. Jeg pusset håndtaket jevnt med sandpapir for hånd. Begynte med 60, gikk til 120. På dette treverket virket det nesten som det holdt, men ga det like vel en runde med 220 papir. Nå er håndtaket helt strøkent.

Prøvde Andreas tipset med dremel, og det virket bare sånn passe. Treverket ble sortbrent og måtte like vel pusses ned med sandpapir etterpå for å få frem den virkelige trestrukturen.

Dette bildet er tatt etter at 120 papir har fått jobbe over det meste av håndtaket.

Monstersafari på Krokstrand

Sted: Krokstrand
Dato: 29. oktober
Vanntemp: ca 10 grader
Sikt: 3-4 meter
Dykkere: Nils Petter

Etter et meget bra dykk på Kjøvangen tirsdag morgen, var håpet i dag at sikten i vannet fremdeles var god. Vi har hentet opp en del flatfisk fra Kjøvangen, for å ikke tømme bestanden helt, ble Krokstrand bestemt som mål denne gangen. De fleste SnorkelPikkene hadde andre gjøremål, men jeg skulle i vannet, okke som.

Med den nye flyndrestrikken på harpunen spent bare opp til første hakk, plasket jeg avgårde. Sikten var upåklagelig, så bunn klart på 3-4 meter, og lite bølger på nordsiden av moloen. Spennende formasjoner under vann må man se langt etter her, men jeg visste at det bare var et spørsmål om tid før jeg fikk øye på flatfisk. Det begynte som det ofte gjør med meg på flyndresafari, etter 15 minutter i vannet hadde jeg skremte avgårde 2-3 stykker, og ikke vært i nærheten av å rette harpunen i riktig retning. Men......

Helt inne ved moloen på ca 1,5 meters dybde, så jeg en SVÆR pannekake, halvveis gjemt i sanden inntil en stein.  Jeg tok ikke sjansen på å skyte bare med flyndrestriken spent til første hakk.  For ikke å skremme monsteret, ville jeg komme meg noen meter bakover, spenne strikkene skikkelig, og så snike meg fremover igjen. Det å svømme baklengs med store finner er ikke lett, og i tillegg med fridykkerpuls i 170 ble det en noe kavete affære. Faen, det kumlokket skulle jeg ha. Tror ikke jeg har holdt pusten i overflaten så lenge noen gang.... kanonen ble ladet skikkelig, og jeg nærmet meg igjen, mer enn normalt nervøs for at den skulle stikke av. Monsteret rørte seg ikke, jeg lå noen sekunder og sjekket siktelinjen min, alt stemte. Først kom den vellkjente lyden av avtrekket, og jeg kan banne på at jeg så hørte pila treffe, skuddet satt akkurat der det skulle, og til slutt var 2kg flatfisk trygt på land, deilig!

Siste timen i vannet gliste jeg så bredt at jeg hadde problemer med å tette leppene rundt snorkelen, men klarte likevel å fange to rødspetter med hånda, catch and release.