En eremitt er sjelden alene

Sted: Hvitsten
Dato: 10/01
Vanntemp: 4 grader 
Sikt:  3 m
Dykkere: Nils Petter og Fredrik 

Endelig fant man tid, for lysten er det aldri noe å si på, til å gjennomføre årets første dykk. Det vil vel si at det egentlig er årets andre, siden Bøya hev seg rundt forrige helg og sjekket ut Kjøvangen. Vi våknet til snø, snø i store mengder, i alle fall etter julens målestokk. Siden Gylta er hallingdøl fant vi det lurt å teste bil og kjøreegenskaper i snøen blant bakkar og berg med Hvitsten som mål.

Turen til Hvitsten gikk som sommerdekk på sommerføre. Altså helt perfekt og parkeringen foran kiosken på torvet fikk oss til å fable om at dykkergjengen kunne få ta i bruk den nedlagte kiosken som klubbhus. Ikke bare er plasseringen perfekt, men den har også vinduer, så vi får skiftet slik vi liker, under oppsyn av fremmede.

Dagens Selfie

På brygga fant vi lett tid til litt meditasjon. Man må finne roen når man skal ut i det ukjente, skjønt Hvitsten har vi vært noen ganger før, så helt ukjent er som kjent ikke. Men roen må man like fordømt finne og det gjorde vi på brygga med de hjemmesnekra godsakene våre. Troen på god sikt fikk seg en real trøk allerede da vi krysset hølenselva, som med sitt brune vann stod helt til bryggekantene ... eller over. 

Vi kom oss i vannet og vår søken etter mat, eller fotogene skapninger begynte. Vi ble litt skuffet, til tross for nevnte knekk. Vannet var ikke så klart som vi håpet. 3-4 meter med sikt. Det var enten på grunn av bølgene, eller rett og slett høyvannet. Skal man legge skylden på en, får det bli Nina, som hadde begynt å rase litt og fått vannet til å trekke seg opp hit til oss i nord.

Det var ikke mange fotomodeller vi fant. Ei heller mat som egnet seg som lørdagsmiddag. Men vi fant noen ensomme sjeler som har flyttet i ødemarken. Noen eremitter. Disse gutta, eller jentene for den sakens skyld hadde tydelig misslyktes. For disse var langt fra ensomme. Ja de har et hus for seg selv, men når du bor like tett som på Grønland, kan man ikke kalle de ensomme. Da snakker vi om Grønland bydel i Oslo, ikke øya Grønnland, som forøvrig hadde vært en fett sted å teste sikten. Eremitt eller ei, denne sporten passer best for to eller fler. Man må passe på hverandre. Gylta og Flyndra fikk gjort det lørdag og HOLY MOTHER OF JESUS .... det var digg å fryse på fingra igjen. Kaffen i bilen på vei hjem, var det bare å snu seg mot.