SnorkelPikkene

fredag 6. august 2010

Ny dykkerbåt klar

I og med at dåsa har gått litt tørr, fikk vi satt ny motor i manjana. Da blir det tur.
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon

Siden det fortsatt svir etter mitt møte med Cyanea capillata, bedre kjent som rød brennmanet, seiret nysgjerrigheten og jeg fant ut at jeg ville kommme til bunns i fy-sakens store utbredelse på Østlandet og tok en telefon til Havforskningsinstituttet.

Det er altså brennamnet år. Det kan i alle fall jeg konstantere, selv om kanskje ikke forskerne er like bastante.
- Vi har rett og slett ikke kapasitet til å kartlegge store nok områder slik at vi kan måle antall maneter fra år til år. Vi, folket, er derimot et fint barometer som gir en god indikasjon. Henvendelser fra folk fra Skagerak til Oslofjorden har vært rekordstor. Det tyder på mye maneter. De har hatt suksess med sekualiteten i Oslofjorden, opplyser en forsker ved Havforskningsinstiuttet.

Bare dritt?
Brennmaneten vi kjenner til kan bli helt opp til 2 meter i diameter og trådene måle helt opp til 30 meter, derfor er småtrollene vi møter som babyer å regne. De helt store er ofte funnet mye lenger nord i landet. På spørsmål om disse storgangsterne var farlig for oss vikinger, svarte forskeren med et returspørsmål:
- Ville du likt å dykke med en manet mye større enn deg selv? Jeg ville ikke det.

Men bare shit er det ikke. I Østen er jo alt som er ekkelt en delikatesse. Så også maneter. De serveres i bryllup og andre høytider. Snakk om "skeivt" syn på ting. I følge en artikkel i VG pekes det også på at manetenes høye protein-innhold er bra til skjønnhetsprodukter.

Da er det vel bare å holde ut med tråder og det oppfordres faktisk til ikke å være så redd manetene, men heller ta seg tid til å titte på de myke bevegelsene, jakten og fiskene som oppholder seg mellom trådene uten å ende som bytte.

Brennmaneten er forøvrig et nesledyr, faktisk det største av dem alle. De jakter som enkelte av oss ... med Harpun (fra wikipedia):
Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske.

Dette er altså en skikkelig kompis vi sliter med om dagen. Forruten dette er sikten elendig i fjorden om dagen, men også her kan forskeren beroe oss med at det tyder på at alt er normalt. Plankton er største bidragsyteren til grumsete vann. Mye regn bdrar også til gulstoff i vannet. Utpå vinteren blir det bedre. Varmere drakt trengs.

Kamp med Mieto ga leggkramper

Sted: Hulvika
Dato: 5/8
Vanntemp: 19
Sikt: 1,5m ... nesten 2 på grunna
Dykkere: Kaka, Ocka, Jorgi og Fredde
Kommentar: Det lovet godt da vi ankom Hulvika. Vi hadde en pitstop innom Kjøvangen brygge, men der var det så mange maneter at vi dro videre. Stille og klart vann, ikke en manet i sikte, fikk rekordfart på Kaka, Ocka og Jorgi. Fredde måtte jo knipse litt først ... Det var ikke lange svømmeturen som skulle til før man kunne konstantere at sikt og brennmaneter var som tidligere. Det ble ikke rare fangsten, men like vel et flott dykk. Et par småkrabber ble fanget, som plaster på såret slapp vi de ut og Jorgi matet de med en flyndre av det litt lille slaget. Vi er alle like hekta og fortsatt like forundert over at ingen flere er med. Dessuten svir det ennå .... over 5 timer etter at jeg ble brent rundt ankelen. Foruten at finnene mine er tunge som Juha Mieto og at sokker ble droppet, er jeg topp fornøyd med ny drakt, hette og hansker.

Moro å se at gutta er så ivirige. Til og med dykk under overflaten er å se hypppigere og hyppigere (ref. bildet).

En ting som er sikkert. I løpet av helgen blir det kombi blåskjell og kantarell tur.

Bildene:

onsdag 4. august 2010

Mer fangst torsdag ettermiddag

Torsdag ettermiddag tar vi oss nok en gang vann over hodet i håp om å få oe hvitt kjøtt til fiskesuppa. Jorgi og Fredde er bankers. Trolig også Ocka og Kaka. Hvor vi dykker er uvisst, men at det blir i tanken på vanntårnet er utenkelig. Vi holder oss i nærheten av Son. Kjøvangen eller Hulvika kan friste. Flere som vil være?

mandag 2. august 2010

Julaften på sommern

Med pakker i vente, strålende sol og speilblankt vann, kan man vel ikke kalle dagen for annet enn Julaften. Med høytid følger dessverre også familiære forpliktelser. Besøk fra Sverige gjør det ekstra vanskelig for undertegende å snike seg unna ... men det vil ettermiddagen vise.

Nå har i alle fall Andy god grunn til å ta seg vann over hodet.