Det er i sørpeføre det går fremover

I skikkelig sørpeføre avholdt Soon Fridykkerklubb workshop i harpunbygging lørdag formiddag. Og som kjent det er i motbakke det går oppover og i sørpeføre det går fremover. I alle fall om man har et smøreteam som fungerer hakket bedre enn gjengen i OL. Og med glattpussing av harpuner gikk det som smurt. Til og med Prosjekt Oslofjord fikk det glatte lag. Dvs foreløpig er godt med struktur i stokken for å takle det nevnte sørpeføre.

Litt normale ... kanskje

For de som følger ekstra godt med, har vi allerede passert annenhvertirsdag, uten så mye som en dykkerrapport. Har vi blitt koko, lurer dere sikkert ... eller kanskje det heter å falle tilbake på normalen. Ja, kanskje vi var litt normale i dag. Vi droppet faktisk den morsomme planen om å traske over isen til Sauholmen og dykke på skjærene på vestsiden. Men tro ikke tirsdagen var fri for dykkeraktiviteter likevel.

Bitene faller på plass

Når snøsmelting og regn har gjort sitt for å gi våre herlig rene elver enda større vannføring ... eller drittføring, må vi finne på noe. Og heldigvis. Prosjekter mangler det ikke på. Prosjekt Oslofjord er et av disse prosjektene. Navnet er lett å forklare, det er noe som skal i Oslofjorden og det skal kunne brukes der til enhver tid. Det betyr noe som kan fange noe når sikten er ned mot metern. En kort harpun med andre ord.

Prosjekt Oslofjord

En dag med mye grums i fjorden sveipet jeg innom finn for å .... finne noe. Plutselig gjorde jeg det. Jeg fant hverken gull eller gråstein, men det stod da vitterlig teak og gis bort i samme setning, eller i alle fall avsnitt. Dette måtte jeg legge hevd på. Som tenkt så gjort etter å først ha forsikret meg om at det ikke var laminat.

Svaret var ikke bastant, men det ble i alle fall antydet at det ikke var laminat:
Min mor kjøpte det på 60/70 tallet. Jeg har ikke fjernet noe teak men malt over med sort maling. Tror ikke det er laminat, ville tro den er ekte men kan ikke si det 100 %.