Prosjekt Oslofjord

En dag med mye grums i fjorden sveipet jeg innom finn for å .... finne noe. Plutselig gjorde jeg det. Jeg fant hverken gull eller gråstein, men det stod da vitterlig teak og gis bort i samme setning, eller i alle fall avsnitt. Dette måtte jeg legge hevd på. Som tenkt så gjort etter å først ha forsikret meg om at det ikke var laminat.

Svaret var ikke bastant, men det ble i alle fall antydet at det ikke var laminat:
Min mor kjøpte det på 60/70 tallet. Jeg har ikke fjernet noe teak men malt over med sort maling. Tror ikke det er laminat, ville tro den er ekte men kan ikke si det 100 %.


Bilen gikk fortere enn de knekte svømmeføttene mine og veien ble kort til Moss. Underveis dannet jeg meg mange bilder av hva dette skrivebordet skulle bli til. En klasse harpun fra 60/70 tallet hadde jo vært helt kanon å dra opp en solskinnsdag eller fire. Godt tørket treverk. Etter å hentet moroa, meldte Kasper seg frivillig til å partere fangsten. Jeg tok frem finkniven for å konstantere det jeg fryktet. Mye var laminat ... men bordplata må da vel i det minste være tenkte jeg. Til min store skuffelse var denne også bare kledd i et sommerlag med teak. En skuffelse kommer skjelden alene, men den neste skuffen ble jeg glad for. Det viste seg at alle skuffe-frontene var av teak.

Kasper parterer og vi finner fort at teak'en bare er tynt lag. Foran på bildet til høyre ser man den endelige fangsten

Med Teak fra fronter og fra bordbein, ble det ikke så værst fangst likevel. Snakk om gjenbruk. Men hva skal det da brukes til? Jo, det er her Oslofjorden kommer inn i bildet. Med grums og sikt mindre enn meter'n er det på tide å lage en kort kanon. Ja rent ut en Skikkelig Bra kort kanon, eller en såkalt Oslofjordpun. Gjenbruket ga materiale nok til minst to slike harpunen og det skal bli spennende å se hva vi får utav et gammelt skrivebord fra Moss.

Skuffe-frontene var av massiv teak

Bordbeina hadde lekkert mønster i rødlig teak