Bitene faller på plass

Når snøsmelting og regn har gjort sitt for å gi våre herlig rene elver enda større vannføring ... eller drittføring, må vi finne på noe. Og heldigvis. Prosjekter mangler det ikke på. Prosjekt Oslofjord er et av disse prosjektene. Navnet er lett å forklare, det er noe som skal i Oslofjorden og det skal kunne brukes der til enhver tid. Det betyr noe som kan fange noe når sikten er ned mot metern. En kort harpun med andre ord.

Bitene vi slo løs fra et gammelt skrivebord Finn Gis bort har blitt håndtert som seg hør og bør. Maling bort fra delene som skal lamineres sammen. Litt rubbing for best feste og oppmåling. Fasiten er en passse tjukk, litt stutt og ganske kort kar, som skal under kniven og splittes på langs etter at den er ferdig spjelket og limt. Utgangspunktet er i alle fall glimrende, med treverk av teak fra 50-tallet.

Et morsomt avbrekk fra det nøysommelige og morsomme arbeid fikk vi da vi skulle ut å handle pensler. Vi tok turen nedom Brevik Marina for å sjekke sikten. På vei tilbake til bilen snappet vi opp et løstau og en løstrakt fra en haug med søppel. En gammel trebåt var kondemnert. Vi gikk videre og inntrykket av brunt vann og opphugget trebåt sank inn. Trebåt, sier Gylta, her må det da være mye godt trevirke til ytterligere harpuner .... det var det, og ytterligere prosjekter ligger i kø.