På rett spor

Det er liten tvil om at jeg har tatt meg god tid med nO2. Ikke rart. Jeg har bestemt at dette skal bli en skikkelig lekkerbisken. Det var derfor deilig å komme i gang med en helt rett stokk som har fått kost seg i flere måneder for å hindre skevheter. Man må være forsiktig med skeive tanker når man til stadighet er oppe med vaselin boksen. Denne stokken er i alle fall snorrett, vakker og med spennende treverk.
Fire lameller med sibirsk lerk på høykant er laminsert under en flatpakka venge skjønnhet. Her er det ikke spart hverken West systems to komponents epoxy eller stell under tørkeperioden.

Utstyrt med verktøy fra Hallingdalen eller solbergelva lånt inn og en sag tjuvlånt fra en femåring i Son var jeg perfekt forberedt på å lage et rett spor. Det var faktisk bare å finne senter, holde hardt og kjøre på. Lurt å ta det i et par venninger, altså ikke for dypt med en gang, og spare litt plass til å pusse bort litt. Det vi i matlagingen kaller jevning.

Samme verktøy ble brukt til å frese ut plass til trigger mech'en fra den eminente service mannen Ihab i Niledivers.com. Nå er plassen til trigger mech mekka og jeg skal i gang med å gjøre plass til håndtaket. Men før den tid er jeg nødt for å pusse/høvle av stokken noe under. I allefall der trigger mech'en skal sitte. Dette er fett, moro og ikke minst givende arbeid, men hva skal man med alle harpunene? Ja si det. Jeg nyter dem i alle fall. En herlig hobby og jeg mener fortsstt nO2 har et godt utgangspunkt for å bli en vakker dame .... eller beist.

Et godt tips for fresing av plass til trigger mech om man ikke har tykk nok fres. Begyn senter og fres på, Juster den litt bredere og fres på ny. Snu deretter fresen og ta andre sndre siden. Vips, alt dead cemter eller Død senter om man vil.

Håndtak og forsterkning i mussle er nå limt på plass og det er bare å ta fatt på moro, selve formingen. Gjett om karen gleder seg.