Østfoldbadet

Sted: Engelsviken
Dato: 20. januar
Temperatur: 0-2 grader
Sikt: 5 meter +/-
Dykker: Nils Petter og Fredrik

Med min mye bedre halvdel borte hele helgen, så jeg mitt snitt til å kjenne litt på det kalde vannet. Årets første følelse av å ikke føle skulle virkeliggjøres. Men før virkeliggjøring det må man kvitte seg med forstyrrende elementer og skaffe SnorkelTaxi. Det siste visste jeg ikke ville volde hodet vondere enn et bittelite glass rødvin gjør en lørdagskveld, altså ikke vondt i det hele tatt.

Med SnorkelTaxi'n innabords var det bare å lufte bikkja søndag morgen, så den kunne kose seg i egen seng, fremfor å gjøre ugang ute, mens vi var i vannet. Skal vi være ærlig, ble hundjevelen hjemme fordi det ikke var plass i taxi'n, to unger måtte jo fraktes til barnevakten i Halden.

Siden både Gylta og Flyndra tidlig var sikre på denne søndagen skulle tilbringes i vannet, startet en utvidet kartlegging av dykkermuligheter rundt Halden. Sponvika ble nevnt av ukyndige som en koselig plass, men et søk senere kom det frem at dette faktisk var slammets navle. Vi styrte unna og sendte forespørsler til dykkermiljøet Halden, Sarpsborg og Fredrikstad. Halden ga ingen svar, Særpingene foreslo et tjern med god sikt, men det valgte vi å styre unna av to grunner. Sikkert islagt og sikkert ikke noe å se på. Vi ble forøvrig også invitert til undervannsrugby med Særpingene, absolutt en hyggelig gest. Fra plankebyen kom det mange og gode alternativer, dog et stykke unna avlevering av SnorkelPode og SnorkelPike. Valget falt til slutt på Engelsviken, en liten idyll som kan skilte med norges nest beste fiskesuppe.

Vi tenkte at et slik sted må jo ha noen fisk på lur. I havna var det overraskende mange glade østfoldinger og dessuten var det helt isfritt, solen tittet frem og det var tilsynelatende fantastisk sikt. Vanntempraturen var neppe to-sifret, men vi gir termometeret en pinne. 1 grad svei i trynet, men det kom jo ikke som en harpunpil akkurat. Det skulle ikke store dybden til før vi kunne sluke ørene. Men vi vendte ikke hjemover av den grunn. Det vanlige hvite laget var på plass og gjorde sitt til at sikten ble vesentlig redusert. Svømmeturen over til skjæret ble ikke av det mest spennende slaget. Med dybder på 7-8-9 meter måtte vi ned for å sjekke om det var noe der ... og det var det jo ikke. Vi bestemte oss for å farte halvveis rundt holmen på jakt etter en torsk. Mens det eneste vi fanget (med en hånd) var en flat kompis. Han ville helst bare slappe av videre blant skjell og sand på bunnen, så vi lot han gjøre det etter å ha blitt filmet. Stort mer liv kom vi ikke over. Eller, jeg så en eremitt og Gylta en krabbe, men den sistnevnte lå død i en "gjenglemt" ruse så det kan vel strengt tatt ikke kalles liv.

Etterhvert ble den ubrukte harpunen byttet ut med kamera, mens vi satte snuta hjemover mot moloen som gjør Enlgesviken til en stille og godt beskyttet havn. Da vi traff staken på nordøstenden av holmen begynte jeg titte meg rundt, det samme gjorde Gylta. vi hadde jo bare en båt på slep, og det var min. Laging av Rullepunen til Nils Petter passerte i revy i det han la på svøm medstrøms. Han prøvde å trøste seg med at det bare var å bygge en ny en, men kjærligheten til det dødelige våpenet stikker nok dyppere enn som så. Det ble en gledelig gjenforening 200 meter nedover.

Selv hadde jeg for lengst begynt å få den vonde deilige følelsen av å nesten ikke ha noe følelse. Den ene foten kjentes ut som en klumpfot, mens hånden på den samme siden ga fra seg signaler om kjerringstøt av alle ting. Hodet ble utsatt for brainfreeze, så for egen regning var 1,5 timer akkurat passe. Heldigvis var det bare 2-3 minus i lufta, så det gjorde ikke noe annet enn andre til bry at jeg hadde glemt håndkle.

Et herlig dykk ble unnagjort, men vi satt litt skuffet tilbake. Ikke noe fisk, vel vi kunne sikkert spist den flate til lunsj, og sikten var heller ikke så bra som vi hadde håpet. Like vel, bare det å være ute, kjenne man lever og ikke minst å sitte med setevarmer og gratis statoil-kaffe etterpå, gjorde turen vel verdt og mer enn så. Årets første for egen regning, Gylta's andre er unnagjort. Neste vannkjenning blir antagelig om en drøy uke .... eller før.