Forbanna sjø-ørret

 Sted: Kjøvangen
Dato: 14. oktober
Vanntemp: 12 grader
Sikt: 1,5 meter i overflaten, bra under 5-6 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Med utsikt for gode forhold i fokant av fredagen, hev oss i bilen til Kjøvangen. Det var greie forhold og optimismen stod i taket. GyltePetter var ikke å se. Rett og slett fordi han holdt seg under vann på leting etter "veggen". Noen ganger spratt han til overflaten med et glis om munnen.

Etter litt håndtering av unge, kom jeg meg også ned til vannkanten. Joda, veggen og området rundt var herlig. sikten der nede var upåklagelig. Men fisken fant vi ikke. Målet for turen var jo egentlig flyndre safari, men den ødela den forbanna ørreten for. Ikke nok med at vi ikke har lov til å skyte den, den tiltrekker seg også landkrabber med forkjærlighet for insekter. På stranda hadde et helt fiskelag slått seg til og med drevne fluekast okkuperte de flyndreplassen vår. Er det mulig. Tomhendt hjem, men den gode sikten og den fine plassen som absolutt var mulig å kose seg på, reddet dykket.

Mannefall, men rekorden kan også falle

Sted: Hulvika
Dato: 11. oktober
Vanntemp: 11 grader
Sikt: 3 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Kommentar:
Høsten er for lengst kommet og kalde morgentimer minner oss om at vinteren er i anmarsj. Den ene SnorkelPikken etter den andre falt av lasset denne tirsdagsmorgenen. Tilbake med frostrøyk i munnen stod GyltePetter og FlatFredrik.

Med nytt utstyr holdt det til to herlige timer i sjøen. Mye bedre sikt enn vi hadde på danmarkstranda forrige uke, men også mindre fisk en vi har hatt i månedene før. Mulig Gyltene er på vei nedover på dypet, men det er vel kanskje ikke kaldt nok i vannet ennå. Flyndra lå i alle fall rett for øynene mine da jeg la på svøm på 1,5 meter. Med elgjakta friskt i minne lot jeg den flate kompisen få gå.

GyltePetter var nok ikke like barmhjertig og hentet opp en brukbar kompis.
- Vi er nødt for teste vekta du har kjøpt Fredrik, dessuten måtte jeg komme meg forbi deg på JegerToppen, var hans korte og presise kommentar.

Så var det dette med rekorden ja. Det er fare for at den ryker i år. Seneste dykk i fjor var 12/10, altså i morgen, og de to timene skremte ikke oss, vi har da tross alt Sol og SnorkelKaffe så starten dagen blir optimal.

KaOs tar lappen

Kasper og Oscar har bestemt seg for å bli sertifiserte fridykkere og skal denne høsten delta på Moss Undervannsklubb fridykkerskurs. Kurset gir CMAS* sertifisering innen fridykking. Vi ønsker gutta lykke til og satser på at de klarer det med glans.

Nå skal det spares

Vi må vel være såpass ærlige å innrømme at tross fine dykk og god stemning, har det ikke vært mye å se i det siste. Hverken i overflaten, der vannet har vært herlig rustbrunt, eller lenger ned der det er klart. Når man 6-7 meter er det ofte klart, men hva hjelper det når det er svart som en gammel banan.

Enkle grep kan gjøres for at opplevelsen blir noe lysere. Lykt. Og tro meg, de til 49,- på Biltema, Jula eller Claes tåler ikke vann. En skikkelig lykt koster et sted mellom 1 og 3 laken.

En felles lykt er å foretrekke, så her blir det sanksjoner og felles sparing. SnorkelGris er anskaffet og fra og med neste dykk koster kaffen 5, 10 eller hvor mye du måtte ønske å betale. Det gjelder selsagt også om du traktet den selv ;-)

Andre tiltak som vurderes gjennomført.

• Salg av SnorkelSuppe på Son Torg
• Salg av SnorkelBilder
• Salg av levende Bergnebb og Berggylte til oppdrettsnæringen

Søndag ettermiddag blir det formell senking av nøkkelen til SnorkelGrisen. Vi kommer tilbake med klokkeslett og sted. Det er nærliggende og tro det blir Kjøvangen med hoppende glade barn, om vi er så heldige å få lånt noen drakter fra Moss Undervannsklubb.

Sparelisten (og ja jeg vet vi må spare lenge ) ser slik ut, men er åpen for innspill:

• Lykt
• Felles innkjøp av barnedrakter
• Blybelter og bly
• ABC-utstyr til barn for utlån
• Bøyer
• Dykkerflagg
• Kamerahus/Kamera
• Motor til SnorkelBåten som ligger på Gjøva og venter på bli hentet hjem

Flott omtale i Vestby Avis

Lokalavisen over noen var på pletten da vi ryddet bunnen ved Gjøva.

Fotokopi etter tillatelse fra Vestby Avis

Tannlegen har fått dykkersyken

Sted: Sauholmen
Dato: 27. september
Vanntemp: 13 grader
Sikt: 1 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Kommentar:
Endelig har vi fått fatt i beviset. Beviset som bekrefter misstanken om at GyltePetter har blitt over gjennomsnittet dykkersyk. Etter et langt og flott dykk, der vi svømte minst 2,5 km (rundt Sauholmen) før vi avsluttet med kaffe på brygga utenfor Son Spa, fulgte papparazziene tannlegen på vei til jobb.

Det ble litt venting da et par pasienter av menneskelig betydning ble håndtert med stø hånd først. Men så kom øyeblikket som fjerner enhver tvil. Opp på benken henter GyltePetter opp dagens flyndre og uteksaminerer tanngarden til kveldsmaten. Foruten røntgen, ble det fjernet plakk, men flourskylling var trolig unødvendig.

Avvenning til ingen nytte

Vi går sjelden tomhendt

 hjem

Sted: Sauholmen
Dato: 22. september
Vanntemp: 13 grader
Sikt: 1 meter, med godvilje
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Kommentar:
Enkelte vil hevde at noen av oss er blitt helt hekta på dette vannstyret. Noen vil sågar hevde at det er vannpiper vi koker te'en i. Vel vi må vel være såpass ærlige at det kan være noe i det. Er vi blitt avhengig?

At den ene ringer foreldrene til venner av datteren for å spørre om ikke barna kan leke sammen ... hos dem, mens den andre ringer tanta til barnet for å høre om ikke de kunne tenkte seg å ha besøk ... det er to tilfeller som i beste fall kan beskrive oss som sleipe. Kanskje bitt eller rett og slett blitt avhengig av dopet. Vårt dop handler da altså om dykkingen. Dybderus om du vil.

Både GyltePetter og FlatFredrik fant ut at grep må taes. Hvorfor ikke bruke de elendige forholdene i fjorden til avvenning? Så tenkt så gjort. Klokken 14.45 stod vi nakne foran konferanse rommet på Son Spa .. noen ble sikkert glad andre mindre glad. Men direkte sure var det vel ingen som ble.

Ut i vannet og en grei svømmetur over til Sauholmen med bag på slep. Første nedykk og vi begge kunne konstantere det vi fryktet. Ingen sikt. Og under 5-6 meter, der sikten så ut til å være bra, var det helt svart. Til tross for at solen prøvde å ødelegge avvenningen vår. Vi svømte et stykke, men ville jammen ikke gi oss. Om det var fordi en flatfisk ble fanget til middagsbordet eller om det var konturene av et spennende landskap ... eh .. sjøskap .. eller rett og slett faenskap, er fortsatt uvisst.

Det vi kan konkuldere med var at avvenningen var totalt misslykket og selv under forhold der man ikke ser noe, gir dette kick. Ja gjerne kikk om du vil. Sikten var faktisk så dårlig at middagen ble fanget med kniv, harpunen hadde gått i bakken om man skulle brukt den.

På tur med reisebag