Dato: 3. og 13. september
Temperatur: 18 grader
Sikt: 3 og 5 m
Dykkere: Fredrik x1, og Christian og Nils Petter x2
Så sitter man her, en mørk lørdagskveld med kalde pils og uten så mye som en liten flis å snu på. Da er det ikke til å unngå at man kveldsdrømmer seg bort under vann, og gleder seg til neste vannkjenning som virker alt for langt unna. Det er når det er som mørkest at man virkelig kan se lyset, og gått av banen som vi har blitt blendet!
Med ferieslutt og skole-/jobbstart lagt godt og grundig bak oss, har SnorkelPikkene vært inne i en meget hektisk periode. Dessverre ikke på dykkefronten, jobb og jobb og jobb har mørkelagt mulighetene for vannkjenning alt for lenge. Vi har derfor satt kursen mot Krokstrand et par ganger, og forhåpentligvis lysere tider.
Det så mørkt ut da vi vasset utover, vi dukket under, og ble slukt av mørket. Men det er dette mørket som gjør det så herlig. I hver vår lille felles lysverden svevde vi over opplevelser jeg tror man ikke kan få andre steder. Det som i lyset ser tomt og mørkt ut, skinner mot deg fra alle kanter i mørket. Så mange flate at man gir opp å telle etter 5 minutter, så mange ål at man tilslutt nesten blir lei av å se de, og best av alt; massevis av torsk både med og uten prikker. Det er ikke et spørsmål om man får fisk, bare hvor mange. Dessverre er det jo slik at den største torsken selvfølgelig lyser opp tilværelsen når man har tatt frem kameraet for å ta noen bilder 5 minutter før man skal opp av vannet....
Mørkt ute, men allikevel lyst (til å dykke).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar