tirsdag 22. oktober 2013

ISO-sertifisering i mørket

Sted: Krokstrand, Sauholmen og Kjøvangen
Dato: 8, 10 og 13. oktober
Temperatur: 10-14 grader
Sikt: 4 - 7 m
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Bygones får være bygones når backloggen blir så stor at den går på bekostning av bloggen. Men vi klarer likevel ikke helt å la historiene ligge. Til tross for at det kan virke som vi ikke har vært veldig aktive, vet jo de fleste at det er nettopp det vi har vært. Men denne gangen tar vi for oss de tre siste vannkjenningene og hopper glatt over ytterligere tre tidligere.



Vi har etterhvert blitt glad i å ferdes på nattestid,  delvis for å få logistikken til å gå opp og delvis fordi det er greit med liv og røre i sjøen. Noen hevder vi har røyket både det ene og det andre. Ikke så mye som et røyksignal er sendt. Det nærmeste ulumskheter vi har kommet er vel en snuoperasjon og litt vaselin i barten.

Sauholmen på dagtid  ga både mindre sikt og mindre fisk enn forventet. En og annen flat en så vi jo og det var ganske så kult å svømme ved siden av en vegg av sild. Det ble faktisk beholdningen denne tirsdagsmorgenen, men en flott start på dagen med en deilig dukkert er aldri å forakte.







En sen, sen kveld tok vi turen til Krokstrand for å sjekke om fisken faktisk var oppe etter midnatt. Det var den, og de som ikke var oppe, de dro vi opp. At vi er blitt bløte er jo en kjennsgjerning der man vaker i våtdrakt, for mye mat tok vi ikke med oss hjem. Men vi kunne fylt både egen og andres frysere med all den fisken vi så og snakket med. Ørreten må vi pent holde oss unna, og løsner du skudd mot torsken, er det såpass mye ørret, at man kan komme til å treffe en slik i slengen. Derfor nøyde vi oss med en torsk til Thaisuppa, som ble nattmat. Gylta plukket i tillegg en 2 kilos med henda. Ja med henda. Vi ble enige om at gutten måtte få gå. Han var jo kjælen.




Nok en sen kveld, nok noen fete opplevelser. Denne gangen var det Kjøvangen som stod for tur. Mye færre fisk enn vi var vant til, likevel var det mange ørret og noen torsk. Opplevelsen var det Flyndra som fikk denne gangen. På jakt etter torsk på grunna, svømte jeg over steinrøysa utenfor den rød hytta. Gylta lå noen meter lenger ut. På kanten av ura er det ca halvannen meter dypt, før det går ned til 3-4 meter. Jeg satte lykta inn mot land og brått var jeg øye til øye med en bikkje ... eller var det SEL. Det var sel. Heldigvis er jeg ikke skvetten i avtrekkeren og fikk styrt harpunen vekk. Vi tittet på hverandre litt, før den dykket ned og passerte halvmeter under meg. For en herlig opplevlese. Jeg rakk ikke å skvette, for det eneste jeg tenkte på var å fyre av kamera. Dessverre hadde jeg ikke justert fabrikkinnstilligene og et fint motiv ble ødelagt av ISO. Forbanna ISO-sertifisering. Likevel ikke tvil om hva som ble avbildet. Vi la fra oss harpunene og svømte på fotosafari resten av dykket.







Dykking er vanvittig, fett, herlig, forfriskende, berikende osv ... uansett hva man røyker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar