Gjensynsglede

Sted: Kjøvangen
Dato: 17/8 og 18/8 - 2014 
Vanntemp: 18 grader ? 
Sikt:  2-4 m
Dykkere: Andreas L og Fredrikx2 

Gjensynsglede er et herlig fenomen. Hva betyr det egentlig? Kan det sammensatte ordet brukes om ting? Må det være gjensidig? Jeg velger og tro at det kan brukes på både ting og mennesker. Basert på definisjonen av Gjensyn: gjensyn n1 det å se igjen noe(n) etter et fravær er det enkelt å konkludere med at gjensynsgleden kan være ensidig. En ting har ikke følelser og kan derfor ikke vise glede. Jeg fikk oppleve gjensynsglede av begge slag nylig
Etter mange uker, i alle fall to, i varmere strøk, med bedre sikt og masse gullfisk, var gleden både gleden stor da bilen til Dilla rygget inn oppkjørselen sent samme kveld som flyet hadde landet på Rygge. Det var i og for seg lite gjensynsglede forbundet med bilen til Dilla. Den kan han beholde selv. Mulig bilen hans er såpass intelligent at den faktisk følte en viss glede over å se meg i hjemlige strøk. Men gjensynsgleden av å se Dilla var til å ta og føle på. Om den ikke var gjensidig var det i alle fall et kunststykke av et skuespill forbundet med gjensynsklemmen. Jeg velger å tro den var gjensidig. Vi skulle for pokker ut i sjøen igjen. Og fisk uten farger skulle vi se. Grotter, klart vann, sjøpølser og gullfisk får vi skrive om en annen gang, for nå gikk turen til Kjøvangen.

 
En kort tur i og for seg og troen på sikt var halvparten så stor som troen på fisk, altså laber. Vinden var alt annet enn laber, og tross nedbør og bølger, var sikten slettes ikke ille. Det vil si det var tidvis ille og tidvis ikke så værst. Fisk måtte vi jo se i tusmørket. XXL hadde utstyrt oss med to knallgode lykter til latterlige priser. Vi så en drøss med flate, et par småtorsk og en god del ørret. For ikke å snak(k)e om alle de store ål'ene. At denne er på vei frem er det liten tvil om, og det igjen forteller oss at rødlista faktisk fungerer. Et flott times dykk, selv uten fangst. Vi avlsuttet, eller begynte om du vil, litt for tidlig .... tror jeg.

Dagen etter var virkelig dagen derpå. Ikke fordi jeg hadde tyllet i meg vin eller andre godsaker, men fordi jeg allerede på vei til Kjøvangen kjente forkjølelse og feber snike seg på. Men hva gjør man vel ikke når en kvinne i nød står på døren og ber om hjelp til å finne et mistet kamera ... et vanntett sådann.

Joda turen gikk på nytt til Kjøvangen og jeg spurte hvorfor hun ikke hadde kommet i nød i går. Det var nettopp det hun hadde gjort. Kameraet var nemlig mistet dagen før på samme sted som vi dykket like etterpå, men altså den gangen så vi jo etter fisk.

Kamera ble lokalisert av en tungt andpusten Flyndre, og gjensynsgleden over å få tilbake kamera (med bilder) var stor hos de tre jentene som hadde mistet dette. Lommepengene kunne denne gangen gå til annet enn nytt kamera. Det gamle kamera trakk ikke litt på smilebåndet engang .... men gjensynsglede det var det.

... og snakker vi først om gjensynsglede ... ta en titt