Gone with the wind

Sted: Kjøvangen
Dato: 20/9
Vanntemp: 14 grader 
Sikt:  5-6 m
Dykkere: Nils Petter. Andreas L og Fredrik 

Den tilsynelatende gode sikten de siste dager og den stille fjorden, gjorde at alt lå tilrette for et herlig og planlagt nattesdykk på Kollen. Lyktene var ladet, harpunene klargjort. Som Scarlett i den velkjente serien Gone with the wind engang sa; "I can shoot straight, if I don't have to shoot to far". At noen av oss tar det litt lenger enn andre, ligger vel i navnet ... Dilla ... Yoga-kongen kunne medele om sterk vind, mens Gylta meldte økende vind utover de sene nattestimer, stikk i strid med Flyndra's erfaringer om stille kvelder. Scarlett skjøt for langt og turen gikk skjevt. Vi avlyste båt og endte på Kjøvangen, som forøvrig lå blikk stille.

Ikke så galt at det ikke er godt for noe. Et herlig dykk bledet, med god sikt og masse liv, både hummer og kanari. Det sies jo: Det er så mye lettere å be for en (st)akkar enn å besøke ham. (C. S. Lewis), men denne gangen stemte ikke det. Dilla tok seg ned på en 7-8 meter og møtte ikke bare en akkar, men to. Det er første gangen noen av oss har hilst på disse blekksprutene her i fjorden. Ett nettsøk fortalte oss at det var nettopp på natten det var størst sjans å få sett de, for på dagen graver de seg ned i sanden og på natten jakter de, akkurat som oss.

Men jakten vår ga ikke resultater. Ser man bort fra alle de flotte sjøørretene vi fikk svømme med, var det kun småfisk å se, foruten noen greie flate og en mer enn grei sjøtunge. De fikk alle være i fred.

Etter omtrent halvannen time i vannet, kjente vi at høsten er på vei. Det var litt kaldere enn vi har hatt den siste tiden og varmeapparatet i bilen smakte faktisk bedre enn iskaffen fra Kiwi. Nok et herlig dykk med masse liv. Hummer, akkar, torsk, ål, sjøørret, fjesing, nålefisk, sandkrabber og eremitt ble det observert nok av. Men de store dorske lar vente på seg.