Morgenene har begynt å bli kjølige. Mener det er rapportert 16 grader i vannet uken ut. Målingen gjelder Moss. Kanskje har manetene funnet andre steder å være? Kanskje har algene roet seg noe. Kanskje er dette dagen da Stortorsken tar turen til Kjøvangen for å møte oss.
Roggan og Fredde skal i alle fall i vannet 16-18. Noen andre som er klare? Eventuelt noen som vil passe ungene våre (de to minste) mens vi holder pusten?
Middag på stranden. Det gikk fra boller til brus eller bolljer til pølser .... altså pølser og brus
tirsdag 31. august 2010
tirsdag 24. august 2010
Debut uten nerver
Sted: Kjøvangen
Dato: 23/8
Vanntemp: 17
Sikt: 1,5m
Dykkere: Linda, Andy, Fredde og Roggan (som kameramann, ungepasser og bikkjepasser)
Kommentar: Den nye SnorkelPiken viste ingen tegn til nerver i sitt første møte med SnorkelPikkene. Selv ikke en dårlig sikt, en eldre våtdrakt, mangel på bly eller dårlig sikt tok motet fra jenta som avsluttet dykket med et hopp fra femmeter'n
Mye tyder på at det hoppet var noe inspirert av Andy's krumspirng i starten av dykket. Intet annet enn imponerende. At Roggan stilte opp med 3 unger var også bemerkelsesverdig, at han ikke turte kjenne på vannet skuffet mer.
Nok en gang var det overflod av maneter og plankton. Dårlig sikt igjen. Men jeg nekter å la de ufyselige dyrene vinne over entusiasmen, slik at jeg ender på golfbanen igjen. Vi fikk en ny SnorkelPike i gjengen og det lover godt for fremtidige dykk .... med litt bedre sikt.
Bildene:
Dato: 23/8
Vanntemp: 17
Sikt: 1,5m
Dykkere: Linda, Andy, Fredde og Roggan (som kameramann, ungepasser og bikkjepasser)
Kommentar: Den nye SnorkelPiken viste ingen tegn til nerver i sitt første møte med SnorkelPikkene. Selv ikke en dårlig sikt, en eldre våtdrakt, mangel på bly eller dårlig sikt tok motet fra jenta som avsluttet dykket med et hopp fra femmeter'n
Mye tyder på at det hoppet var noe inspirert av Andy's krumspirng i starten av dykket. Intet annet enn imponerende. At Roggan stilte opp med 3 unger var også bemerkelsesverdig, at han ikke turte kjenne på vannet skuffet mer.
Nok en gang var det overflod av maneter og plankton. Dårlig sikt igjen. Men jeg nekter å la de ufyselige dyrene vinne over entusiasmen, slik at jeg ender på golfbanen igjen. Vi fikk en ny SnorkelPike i gjengen og det lover godt for fremtidige dykk .... med litt bedre sikt.
Bildene:
mandag 23. august 2010
Sola skinner, fuglene kvittrer og vannet er blikk
Gikk opp på kjøkkenet for å ta meg en kaffe .... Ayayay .. som Bertil ville sagt. Kan jo ikke, ikke dykke i dag. Hulvika er det runde 17 tallet.
Fredde er in og vi får en debutant. Roggan kommer muligens med en skokk med unger, et par bikkkjer og et par kameraer. Andy kommer med Harpun, måtte bare innom en dykkerbutikk etter hansker. Er det på tide å minne han om sitt eget utsagn: - hansker er for pyser..
Dette blir fint.
Legger forøvrig med en link til en gjeng med filmer jeg liker
Fredde er in og vi får en debutant. Roggan kommer muligens med en skokk med unger, et par bikkkjer og et par kameraer. Andy kommer med Harpun, måtte bare innom en dykkerbutikk etter hansker. Er det på tide å minne han om sitt eget utsagn: - hansker er for pyser..
Dette blir fint.
Legger forøvrig med en link til en gjeng med filmer jeg liker
søndag 22. august 2010
Tommelen opp for Line
Sted: Brevikbukta
Dato: 22/8
Vanntemp: 17
Sikt: 1,5m
Dykkere: Line og Fredde
Kommentar:Det så lenge stygt ut for Viggo, men plutselig dukket Line opp. Først med kommentar på hjemmesiden, så med tekstmelding morgen etter. Her var det en som var klar for en dukkert.
Som avtalt møttes vi i Hulvika, men siden Line og jeg kan være litt late, spesielt klokken 08.00 på en søndag morgen, og bommen var stengt, snudde vi bilen og kjørte til Krokstrand. Der var jævla mange av de mindre hyggelige manetene og tillegg var vinden relativt sterk. Bilen ble nok en gang snudd og denne gangen var det bryggfa på Kjøvangen som stod for tur. Vi fikk aldri oversikt over antall maneter der, men det var i alle fall like mange fiskere her som det var maneter på Krokstrand. Brevikbukta neste.
Litt lett stripping på Svaberget til terasseleilighetens kikkerter's store forskrekkelse og ut i vannet. Fy svarte banan for en sikt. Vi så ingenting ... dvs det var ca 1 meter sikt under vann. Kanskje 1,5 med godvilje. Skuffelsen var stor, men Line hadde sett at det var bedre sikt lenger ned. Dit lurte hun meg. Ned i møkka bokstavelig talt. Når vi kom ned mot bunn stanga vi hodet i et stort rør. En telefon senere på kvelden bekreftet misstanken om at dette var et godt gammeldags møkka hull.
- Broren min dykket der for å utføre et oppdrag, han filmet det hele og kunnne bekrefte at på enden av overløpsrøret til pumpestasjonen ligger det en haug med dritt, ble vi fortalt.
Når det er sagt. det er gjort mange utbedringer på opplegget og det skal visstnok være bra. Vi får nok tro at sikten og fargen denne gangen kom fra Såna.
Kaffe smakte uansett godt og tross skuffelsen var det deilig å være ute.
Mandag er det ny runde.
Bildene:
Dato: 22/8
Vanntemp: 17
Sikt: 1,5m
Dykkere: Line og Fredde
Kommentar:Det så lenge stygt ut for Viggo, men plutselig dukket Line opp. Først med kommentar på hjemmesiden, så med tekstmelding morgen etter. Her var det en som var klar for en dukkert.
Som avtalt møttes vi i Hulvika, men siden Line og jeg kan være litt late, spesielt klokken 08.00 på en søndag morgen, og bommen var stengt, snudde vi bilen og kjørte til Krokstrand. Der var jævla mange av de mindre hyggelige manetene og tillegg var vinden relativt sterk. Bilen ble nok en gang snudd og denne gangen var det bryggfa på Kjøvangen som stod for tur. Vi fikk aldri oversikt over antall maneter der, men det var i alle fall like mange fiskere her som det var maneter på Krokstrand. Brevikbukta neste.
Litt lett stripping på Svaberget til terasseleilighetens kikkerter's store forskrekkelse og ut i vannet. Fy svarte banan for en sikt. Vi så ingenting ... dvs det var ca 1 meter sikt under vann. Kanskje 1,5 med godvilje. Skuffelsen var stor, men Line hadde sett at det var bedre sikt lenger ned. Dit lurte hun meg. Ned i møkka bokstavelig talt. Når vi kom ned mot bunn stanga vi hodet i et stort rør. En telefon senere på kvelden bekreftet misstanken om at dette var et godt gammeldags møkka hull.
- Broren min dykket der for å utføre et oppdrag, han filmet det hele og kunnne bekrefte at på enden av overløpsrøret til pumpestasjonen ligger det en haug med dritt, ble vi fortalt.
Når det er sagt. det er gjort mange utbedringer på opplegget og det skal visstnok være bra. Vi får nok tro at sikten og fargen denne gangen kom fra Såna.
Kaffe smakte uansett godt og tross skuffelsen var det deilig å være ute.
Mandag er det ny runde.
Bildene:
lørdag 21. august 2010
Morgendukkert søndag
Det er bare å korke vina og finne frem utstyret. I morgen blir det morgenbad fra 8-10. Foreløpig er viggo venneløs.
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
Sendt fra en Sony Ericsson- mobiltelefon
fredag 20. august 2010
Bend og bøy
Nei dette er ikke enda en treningsøvelse for å holde pusten. Denne gangen tenker vi sikkerhet. Vi trenger en bøye. Da kjører vi konkurranse. Hvem lager den beste bøya innen mandag ettermiddag?
Jeg går for seier, det gjør også Roggan ... noen andre?
Jeg går for seier, det gjør også Roggan ... noen andre?
Tommelen opp for SnorkelSuppe
Sted: Hulvika
Dato: 19/8
Vanntemp: 15,6
Sikt: 5m
Dykkere: Roggan og Fredde
Kommentar: Etter en lang pause på hele 10 dager, bestemte vi oss for at vær fik være vær og i vannet skulle vi. Destinasjon Hulvika ... igjen. Denne gangen var det kun Roggan og Fredde som stilte. De fikk en tur som inneholdt alt.
Fiskesuppe på Bål var målet for turen. Da vi har halvveis fremme, kom Roggan på at han hadde glemt bly, kanskje ikke det smarteste å la ligge hjemme, så vi gjorde helomvending. På veien tilbake kom det for dagen at Fredde hadde glemt ved så vi fikk med oss det oxo.
Herlig velkomst
Da vi endelig ankom Hulvika kunne vi ikke annet enn å stråle. Ikke noe mas, ikke noen andre mennesker, porten oppe, blikk på sjøen og en sol som tittet ørlittegrann frem mellom de tunge skyene. Euntusiasmen stilnet en smule da vi fikk oversikt over vannet. Ikke at det ikke var klart for her lovet det god sikt, men det var jo fullt av de herlige brennmanetene igjen. Faens møkk.
God sikt og mye fisk
Vi tuslet oss rundt og ned til vår faste SnorkelPikk plass. På med utstyr og i vannet. Det var tommelen opp umidedlbart etter at vi kunne konstantere at sikten var den beste vi har hatt i år (siden vi startet midt i Juli). Vi målte sikten til 5 meter, men kunne faktisk se hverandre når vi gikk helt ned til 8 meter. Det var fint å kunne ligge i overflaten og ha kontroll på hverandre.
Det var mye fisk i vannet. At vi ikke fikk noen, er egentlig et tegn på at vi enten trenger Harpun eller at vi er for dårlige jegere. Vi så Bergylte, Lyr (en stim på fem stykk), Steinbitt og mange andre rare beist. Roggan ble ganske overasket da han fyrte kanon, men bommet en relativt stor Berggylte.
- Den stakk ikke, men snudde seg rett mot meg o så meg dypt i øynene
Under selve dykkerakten var det også to elskere (kanskje) som ankom stranden, gjemte seg bort og hadde sin egen akt i adamsdrakt.
Skjegget i postkassa
Uten fisk men med en bøtte med saltvann i hodet. Jeg hadde bestemt meg for å ta skejgget før dykket. Men stress på jobbene gjorde at jeg ikke rakk. Som fryktet lakk maska som en sil og jeg fikk egentlig et vått dykk .. eller drit-dykk om du vil. Like vel koste jeg meg nok til å fryse isbiter etter to timer i vannet.
Det var rene komi kveld der to gutter i våtdrakt prøvde å løpe fra ene enden av Vika til den andre. Pissatrengte som fy og med skarpe steiner under bare føtter. For et syn. Det ble våtdraktsballet, og den hører ikke hjemme på operaen for si det mildt. Da jeg endelig fikk kastet SnorkelPikken utenfor våtdrakta, stampet Roggan føtter og slet. Kanskje ikke så rart påpekte jeg, han hadde fortsatt blybelte spent på ....
Etter vi hadde vannet blomstene fant vi ut at bilnøkkelen lå ute i regnet på fjellet der vi hadde sjøsatt oss selv.
Det var nok litt av syn som møtte Roggan da han kom tilbake med bilnøkelen. Midt på gressplenen løp en halvnaken mann med trang våtdrakt på bena og hoppet og veivet med armene i beste Svanesjøen stil. Det var etter sigende et dansende forsøk på å unngå en vanvitig mengde knott. Det ble så mye at fangsten og de våte mennenne tok bilen å stakk hjem til Roggan. Der stod Brita klar med kaffe og gledet seg til å prøve SnorkelSuppen. Det ble suksess.
En lang sak, kort oppsummert:
Flott sikt, mye fisk, lite fangst og deilig suppe.
Bildene:
Dato: 19/8
Vanntemp: 15,6
Sikt: 5m
Dykkere: Roggan og Fredde
Kommentar: Etter en lang pause på hele 10 dager, bestemte vi oss for at vær fik være vær og i vannet skulle vi. Destinasjon Hulvika ... igjen. Denne gangen var det kun Roggan og Fredde som stilte. De fikk en tur som inneholdt alt.
Fiskesuppe på Bål var målet for turen. Da vi har halvveis fremme, kom Roggan på at han hadde glemt bly, kanskje ikke det smarteste å la ligge hjemme, så vi gjorde helomvending. På veien tilbake kom det for dagen at Fredde hadde glemt ved så vi fikk med oss det oxo.
Herlig velkomst
Da vi endelig ankom Hulvika kunne vi ikke annet enn å stråle. Ikke noe mas, ikke noen andre mennesker, porten oppe, blikk på sjøen og en sol som tittet ørlittegrann frem mellom de tunge skyene. Euntusiasmen stilnet en smule da vi fikk oversikt over vannet. Ikke at det ikke var klart for her lovet det god sikt, men det var jo fullt av de herlige brennmanetene igjen. Faens møkk.
God sikt og mye fisk
Vi tuslet oss rundt og ned til vår faste SnorkelPikk plass. På med utstyr og i vannet. Det var tommelen opp umidedlbart etter at vi kunne konstantere at sikten var den beste vi har hatt i år (siden vi startet midt i Juli). Vi målte sikten til 5 meter, men kunne faktisk se hverandre når vi gikk helt ned til 8 meter. Det var fint å kunne ligge i overflaten og ha kontroll på hverandre.
Det var mye fisk i vannet. At vi ikke fikk noen, er egentlig et tegn på at vi enten trenger Harpun eller at vi er for dårlige jegere. Vi så Bergylte, Lyr (en stim på fem stykk), Steinbitt og mange andre rare beist. Roggan ble ganske overasket da han fyrte kanon, men bommet en relativt stor Berggylte.
- Den stakk ikke, men snudde seg rett mot meg o så meg dypt i øynene
Under selve dykkerakten var det også to elskere (kanskje) som ankom stranden, gjemte seg bort og hadde sin egen akt i adamsdrakt.
Skjegget i postkassa
Uten fisk men med en bøtte med saltvann i hodet. Jeg hadde bestemt meg for å ta skejgget før dykket. Men stress på jobbene gjorde at jeg ikke rakk. Som fryktet lakk maska som en sil og jeg fikk egentlig et vått dykk .. eller drit-dykk om du vil. Like vel koste jeg meg nok til å fryse isbiter etter to timer i vannet.
Det var rene komi kveld der to gutter i våtdrakt prøvde å løpe fra ene enden av Vika til den andre. Pissatrengte som fy og med skarpe steiner under bare føtter. For et syn. Det ble våtdraktsballet, og den hører ikke hjemme på operaen for si det mildt. Da jeg endelig fikk kastet SnorkelPikken utenfor våtdrakta, stampet Roggan føtter og slet. Kanskje ikke så rart påpekte jeg, han hadde fortsatt blybelte spent på ....
Etter vi hadde vannet blomstene fant vi ut at bilnøkkelen lå ute i regnet på fjellet der vi hadde sjøsatt oss selv.
Det var nok litt av syn som møtte Roggan da han kom tilbake med bilnøkelen. Midt på gressplenen løp en halvnaken mann med trang våtdrakt på bena og hoppet og veivet med armene i beste Svanesjøen stil. Det var etter sigende et dansende forsøk på å unngå en vanvitig mengde knott. Det ble så mye at fangsten og de våte mennenne tok bilen å stakk hjem til Roggan. Der stod Brita klar med kaffe og gledet seg til å prøve SnorkelSuppen. Det ble suksess.
En lang sak, kort oppsummert:
Flott sikt, mye fisk, lite fangst og deilig suppe.
Bildene:
Abonner på:
Innlegg (Atom)




