Dato: 19/8
Vanntemp: 15,6
Sikt: 5m
Dykkere: Roggan og Fredde
Kommentar: Etter en lang pause på hele 10 dager, bestemte vi oss for at vær fik være vær og i vannet skulle vi. Destinasjon Hulvika ... igjen. Denne gangen var det kun Roggan og Fredde som stilte. De fikk en tur som inneholdt alt.
Fiskesuppe på Bål var målet for turen. Da vi har halvveis fremme, kom Roggan på at han hadde glemt bly, kanskje ikke det smarteste å la ligge hjemme, så vi gjorde helomvending. På veien tilbake kom det for dagen at Fredde hadde glemt ved så vi fikk med oss det oxo.
Herlig velkomst
Da vi endelig ankom Hulvika kunne vi ikke annet enn å stråle. Ikke noe mas, ikke noen andre mennesker, porten oppe, blikk på sjøen og en sol som tittet ørlittegrann frem mellom de tunge skyene. Euntusiasmen stilnet en smule da vi fikk oversikt over vannet. Ikke at det ikke var klart for her lovet det god sikt, men det var jo fullt av de herlige brennmanetene igjen. Faens møkk.
God sikt og mye fisk
Vi tuslet oss rundt og ned til vår faste SnorkelPikk plass. På med utstyr og i vannet. Det var tommelen opp umidedlbart etter at vi kunne konstantere at sikten var den beste vi har hatt i år (siden vi startet midt i Juli). Vi målte sikten til 5 meter, men kunne faktisk se hverandre når vi gikk helt ned til 8 meter. Det var fint å kunne ligge i overflaten og ha kontroll på hverandre.
Det var mye fisk i vannet. At vi ikke fikk noen, er egentlig et tegn på at vi enten trenger Harpun eller at vi er for dårlige jegere. Vi så Bergylte, Lyr (en stim på fem stykk), Steinbitt og mange andre rare beist. Roggan ble ganske overasket da han fyrte kanon, men bommet en relativt stor Berggylte.
- Den stakk ikke, men snudde seg rett mot meg o så meg dypt i øynene
Under selve dykkerakten var det også to elskere (kanskje) som ankom stranden, gjemte seg bort og hadde sin egen akt i adamsdrakt.
Skjegget i postkassa
Uten fisk men med en bøtte med saltvann i hodet. Jeg hadde bestemt meg for å ta skejgget før dykket. Men stress på jobbene gjorde at jeg ikke rakk. Som fryktet lakk maska som en sil og jeg fikk egentlig et vått dykk .. eller drit-dykk om du vil. Like vel koste jeg meg nok til å fryse isbiter etter to timer i vannet.
Det var rene komi kveld der to gutter i våtdrakt prøvde å løpe fra ene enden av Vika til den andre. Pissatrengte som fy og med skarpe steiner under bare føtter. For et syn. Det ble våtdraktsballet, og den hører ikke hjemme på operaen for si det mildt. Da jeg endelig fikk kastet SnorkelPikken utenfor våtdrakta, stampet Roggan føtter og slet. Kanskje ikke så rart påpekte jeg, han hadde fortsatt blybelte spent på ....
Etter vi hadde vannet blomstene fant vi ut at bilnøkkelen lå ute i regnet på fjellet der vi hadde sjøsatt oss selv.
Det var nok litt av syn som møtte Roggan da han kom tilbake med bilnøkelen. Midt på gressplenen løp en halvnaken mann med trang våtdrakt på bena og hoppet og veivet med armene i beste Svanesjøen stil. Det var etter sigende et dansende forsøk på å unngå en vanvitig mengde knott. Det ble så mye at fangsten og de våte mennenne tok bilen å stakk hjem til Roggan. Der stod Brita klar med kaffe og gledet seg til å prøve SnorkelSuppen. Det ble suksess.
En lang sak, kort oppsummert:
Flott sikt, mye fisk, lite fangst og deilig suppe.
Bildene:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar