 |
| Sporet freses |
En skikkelig harpun er som en god flaske vin. Den blir bedre når den får hvile seg litt. Noen uker er gått og stokken har fått gått seg til. Den trenger tid for å finne seg til rette i sitt nye element. Bare tenk deg sjøl, det er neppe greit å gå å være en hel person, til å bli plukket i småbiter og lappet sammen igjen. En slik prosess krever at man får tid til recovery.
 |
| Dykkkemaska mot støv |
Men altså nå er stokken igjen utsatt for diverse justeringer. Jeg begynte med å høvle den slik at vi fant den rette høyden og alle ujevnheter ble rettet ut. Deretter bar turen bort til garasjen til Roger'n. Kaffen til Brita smakte utmerket og Roger'n har jo redskapet i behold. I dag skulle jeg frese et spor i deilige stokken. Vi brukte en 6 mm fres som vi kjørte flere runder med. Det ble som en svenske ville sagt det; Rett så bra (eller rett og bra om du vil). I samme slengen limte jeg på håndtaket mitt og satte på plass trigger mech. Vel hjemme boret jeg hull til strikkene.
Nå er det bare å bruke resten av uken til forming. Og med det utgangspunktet jeg nå har, smiler jeg fra helvete til månen. Det er bredt det, eller høyt om du vil.
 |
| Roger'n viser meg hvordan det skal freses |
 |
| Nå er det bare å begynne å forme |
 |
| Håndtaket blir pyntegjenstanden på harpunen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar