onsdag 27. februar 2013

Kosedykk på alle måter

Sted: Kjøvangen
Dato: 26. februar
Temperatur: 1-2 grader
Sikt: 7 meter +/-
Dykker: Nils Petter og Fredrik

Superlativene hagler nesten hver gang i har vært i vannet. Og hvorfor ikke. Det er verdt å komme seg opp og på jobb klokken seks, når man kan ta seg en lang lunsj rundt ti-tiden. Ute i det fri, i solen, i vannet. Kjenne man lever, for det gjør du selv når du ikke kjenner at tåa brenner seg på varmt termosvann etter dykket. Vi meldte om vår, men det er jammen kaldt i skorpa fortsatt.


På Kjøvangen fikk vi en hyggelig velkomst, av den alltid hyggelige Tore. Det var første møte for Gylta, men jeg har hatt æren av å kjenne karen en god stund. Ikke bare er han hyggelig, men både dyktig på og interssert i foto. Derfor meldte han seg med en gang frivillig til å teste undervannsriggen, dog over vann. Kanskje en dag lurer vi han under, for dykket har han gjort mye før ... har fiskene fortalt oss.

Med blikkstille, klart og lavt vann lovet dette godt. Og godt ble det. Det tok ikke lange tiden før Gylta kunne plukke opp en av mine kompiser. Den var av god størrelse og kunne lett utgjort en middag. Men vi hadde allerede handlet for dagens middag begge to og ville heller beholde vennskapet. Det samme vennskapet vi har til Slettvaren Glyta plukket opp mot slutten av dykket. Snakk om kosegutt.
- Har du lyst på var til middag? Jeg vil bare gi han en kos, var Gylta's kommentar før han slapp pannekaka løs. Stakk gjorde han ikke. Rett ned på bunn for avfotgrafering.


Denne gangen ble harpunen bare med fordi vi liker de fine trepinnene vi selv har laget. Trepinner av aller beste sort, dessuten gjør de seg godt på bilder og siden vi til stadighet blir sett i butikken for handle vaselin, er det godt å kunne være litt macho innimellom (om det skulle være utenforstående som dumper borti det vi skriver, slapp av vi er jentegærne alle mann).

Dykket ble rundet av med iskalde tær og knekt finne. Forbanna finner. Jeg hadde jobbet godt, trodde jeg, med å sveise plast for å lappe sammen en av de gamle grønne, siden jeg mistet en finne forrige dykk, noe jeg glemte å nevne i den artikkelen .. .tror jeg. Nok om finland, det er på Kjøvangen vi koste oss. For å understreke hvor godt vi hadde det .... begge to er torskeklare for vannkjenning i helgen. Gylta har tid, jeg har ikke, men du skal ikke bli overrasket om jeg finner et smutthull å stikke snorkelen i.










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar