tirsdag 5. november 2013

Prikkefølelsen tilbake ... endelig

Sted: Brevikbukta
Dato: 5. november
Temperatur: 7 grader (antagelser)
Sikt: 2-3 m
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Rare folk har det godt. Eller i alle fall har det mye moro. I alle fall noen rare folk. Det var igjen den herlige dagen da vi jobber litt tidlig om morgenen og tar kaffen på stranda. Det vil si kaffe tar vi vel egentlig ikke, men bare saltvann .... eller kaldtvann om du vil. Annen-hver-tirsdag er fortsatt like deilig.

Denne gangen var det merkelig stille fra alle parter på morgenen. Med null grader og tykktåke fristet det ikke mye å legge seg på svøm. Gylta skulle egentlig skifte til vinterdekk, mens Flyndra håpet i det lengste på at telefonen aldri skulle ringe. Men det gjorde den. Ikke mange ring, men sånn det høres ut når en viktig melding tikker inn.
"Sett noe på sikta?" Jeg titta ut vindu og så bare tåke og svarte "Mangler SnorkelTaxi".

Ikke lenge etter satt vi i SnorkelBilen på vei til kaldt vann. For det var friskt, ja rent ut kjølig i ansiktet. Og la meg si det med engang. Mo'en hjelper ikke en dritt. Ja den samler alger og annet giftig shit mens det filtrer vannet som farer forbi, ikke ulikt Sjøkantarellen, men noe dun dyne på overleppa er det ikke. Fjær er nok betrakelig varmere.


Sikten da? Ja, jo, altså ... rævva. Men kom man et par meter ned ble det bra, et par meter til og det ble værre. Et lite belte med sikt hadde vi. Ikke at vi trengte det, for det var ikke all verden å se egentlig. Men når vi trøstesummerte etter et litt skuffende dykk, kunne vi telle opp mellom 14-20 flate, en sjøkantarell, en god del eremitt og en skarve sjøørret.


Likevel .... en deilig kaffepause uten kaffe ble det og den litt sære, men dog så gode følelsen av å ikke føle noenting var tilbake, etterfylt av den herlige prikkende følelsen i fingre og tær. Det kribler som kjent ofte i magen når en er forelska, men hva er man når det kribler i fingre og tær?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar