Stille, fredelig, fredag, men langt fra ensomt

Sted: Brevikstranda
Dato: 1. november
Temperatur: 10 grader
Sikt: 2-3 m
Dykkere: Fredrik

Det var mye som talte mot å hive seg i vannet i dag. Ikke bare var jeg alene, men jeg hadde jobb opp etter snorkelen. Både den ene og den andre jobben kallet, sikten var laber, middagen allerde handlet inn, for ikke å snakke om oppussingen og fredagskosen med familien. Det siste løste de andre familiemedlemmene helt selv ... ingen var hjemme. Det ble en stille og fredelig fredagskveld på Brevikstranda, men liv og røre var det nok av.

Tradisjonen tro, i det jeg la den nytrimma barten, ja jeg har jukset, gidder da ikke gro bart en måned og få en fin en, for så å fjerne den, men altså tradisjonen tro. Nei det er jo ikke det. Snorkelskjegg er tradisjonen tro ... Men MEN altså. Tradisjonen tro, det første jeg så i det jeg la ansiktet i vannet var en helt grei lunsjflyndre. Den stakk relativt fort og like etter dukket det opp, eller rettere sagt gravde det seg ned, en middagsflyndre. Svømte litt nordover, kom over noen småfisk, en helt grei torsk og en finfin ørret. Og jo, så så jeg en middels ål. Men sikten ble bare dårligere og dårligere.

Dermed svømte jeg sørover i håp om at det skulle hjelpe. Det gjorde det. Ikke så mye med sikten, men for et liv. Talte vel rundt 10 store ål, 2-3 torsk, mange flate og fy flate så mange ørret. De var av det middels slaget, altså rett i underkant av kilo'n.

Som nevnt var middagen handlet så det ble med et par bilder. Merkelig nok klarer jeg ikke fange en skarp stilleliggende flyndre, men har flere skrape av svømmende ørret. Har gutten fått rødt kjøtt på hjernen? Tja ... det hele endte med kylling taco. En deilig time av fredagskvelden ble det. Total avkobling.

fgdfgd