Jakt med rennafart mot sjøen

Sted: Krokstrand
Dato: 9. Januar
Temperatur: 3 grader
Sikt: 2 m
Dykkere: Bjørn Erik og Fredrik 

Når det meste renner i retning sjøen, er det bare å spenne seg fast i EL-bilen til BlåMann og reise etter. For det er mye dritt sjøen har måttet tåle i det siste. BlåMann var optimistisk og mente vi hadde valgt rett dag. Ikke det at vi hadde vært uten nedbør lenge, men det hadde i det minste vært litt mindre nedbør de par siste dagene. Men altså, både jordsmonn og smelta snøfonn har dratt med seg EL-bil og to SnorkelPikker til havbonn.

 Selv fabulerte, ja nærmest hallusinerte jeg, som en gammel indianer, om 5 meter sikt, 4 grader i vannet og masse fisk til mat på bordet. Ja, så sterk i troen var jeg at jeg hadde begynt å skrive på saken litt tidligere på dagen, med akkurat de kriteriene inntakt. Gradene bommet jeg bare med 1, men både sikt og fisk var skivebom. Eller var det egentlig det? Man kan da ikke treffe en skive som ikke er der. Og sikten var ikke tilstede. Og uten å kunne sikte, kan man heller ikke treffe fisken, selv ikke den som ikke er der. Nei, det var i hvertfall ikke skivebom. Det ble rett og slett avlyst ... jaktdelen altså.

Ingen jakt, men i vannet må man jo. Og når sant skal sies, i mangel på sikt og fisk, ble kamera fisket frem i håp om jakte likevel. Jakten på motivene, de nære, de man faktisk kunne se, uten sikt, men med jordsmonn. På med kamera, men tror du ikke gamla var sliten. "Battery Exhausted" ... er  det mulig. Ja , jo jeg opplevde jo nettopp dette. Ikke bare ble den jakten avblåst. Det samme ble jakten på solen. Vi hadde et håp at det var den som slang med leppe så det lød som tåkeluren til danskebåten. Men den gang ei, og sånn i ettertid er det enda ikke avklart om det var lyden av danskebåten eller solen som passerte vi hørte vestenfor vinden. Hva skal man jakte på nå da ... ?

... og du som trodde jeg enten skulle jakte på rumpa til BlåMann eller bare gi opp, kaste inn årene, eller svømmeføttene om du vil. Ja du tar skammelig feil. Ikke noe vondt om rumpa til BlåMann ... men den jakta jeg ikke. Og gi opp, det gjør man da ikke. Så da startet rett og slett jakten på varmen. Med litt kakao i koppen og vadebukser på kroppen, ble dette dykket likevel toppen.