Endelig napp for Gylta

Sted: Krokstrand
Dato: 25. November
Temperatur: 4 grader
Sikt: 4 meter +/-
Dykker: Nils Petter og Fredrik


Vi har nevnt det før og nevner det igjen. Møkk, dritt og mueslort. Skjønt det var neppe muselort som ble dumpet fra Bekkelagets høyder. Men lengter man, så lengter man. Og fy svarte banan som jeg har hatt lyst på vannkjenning lenge nå. Innebandy, jobb, familie og sykdom har ødelagt hele november. Heldigvis ... søndag tenkte jeg ... intill beskjeden kom om at seilbåten måtte tildekkes. Altså pressening på. Men dette ble ikke min bane ....
Snarere tvert om. Dette så jeg på som en glimrende mulighet til å komme meg ut i bekkelagslorten som har drevet sydover med nordadraget. At det tar tid å ordne med pressening alene, vet jo alle. Og det er vel ingen plikt å informere om at man har fått hjelp fra andre. Nei da er det bare å bli borte den tiden det antas å ta, for å legge på plastskiten over båten. Hva man gjør i den tiden man har spart på grunn av god hjelp fra kompiser, er jo helt opp til kompisen å velge. I og med at det ble GyltePetter som hjalp meg, var det lite jeg kunne gjøre med valget hans. Selvfølgelig ble det jakt etter middag.


Og jommen sa jeg sursild. Under pressening, planker og verktøy i bilen lå det nemlig fullt sett med utstyr i min størrelse. Snakk og å få lodd. Flaks altså.

Det ble sen ettermiddag med både solnedgang og oppstandelse av lyset til Kveita. Vi delte lykt, men fikk talt mange, mange flate, noen ørretter og et par torsk. I og med at jeg ikke kunne røpe meg, var det Gylta som trakk det lengste strået. Og nei, Gyltene er ikke lenger på grunna, det er for kaldt. Men torsken, den torsken den har dratt til seters for å gjøre seg fet, og over lå trollet klar med Viper'n. En stor deilig middag ble det på Gylta, og en herlig dukkert for begge i kaldt drittvann som slettes ikke var så ille som fryktet.