Blåtang på Kollen

Sted: Bevøykollen

Dato:  30/06-2014

Vanntemp: 12 grader 
Sikt:  1 m
Dykkere: Kenneth, Christian, Nils Petter og Fredrik

Godt inspirert av Robben og hans herlige stup for plass i kvartfinalen for Nederland i fotball-VM, fant 4 SnorkelPikker det forlokkende å droppe VM og ta på seg blybelte. Turen gikk fra Havna, via Son Spa til GylteKollen. Et yndet sted for fisker, dykkere og denne gangen også en Sel, som forøvrig fulgte oss gjennom hele dykket, dog fra betryggende avstand (50 m).

Så og si blikkstille vann, et lite drag fra nord og vår evige optimisme, hadde vi trua på god sikt. Og ser man på selfi'en ser det slettes ikke værst ut. Det var det. Men at det tillegg var kladt i vannet og vi ikke fant skillet vårt på 7-8 meter skremte oss ikke på land. Forklaringen på det manglende skillet er jo klar. Alt har blandet seg. Nordadraget har fått bunn til å blande seg med topp, noe som har ført til veldig kaldt vann, men varmere enn under skillet vi opplevde for en drøy uke siden. 12 grader er likevel KALDT til å være to-timer-før-juli.

Vel fremme på Kollen hoppet Flyndra i vannet, etterfulgt av Reka, mens Gylta ventet i spenning, med et lite glis om munnen, på at Blåtang skulle hoppe i vannet med vesten på. Det var jammen ikke langt unna, men om det var det fårete gliset til Gylta som fikk han på bedre tanker eller om han rett og slett husket at han hadde glemt det, skal være usagt. Han trengte i alle fall ikke ekstra bly da vesten ble lagt i båten.

Etter mye svømming mot strømmen, noen dykk nedover kanten og noen svev med strømmen, ble flere gylter av større art observert, dog kun av Gylta og Flyndra. Derfor fant vi det lurt å avbilde en middelsstor (700 gr) som bevis for at det faktisk var gylter på GylteKollen.

Ikke mye bedre sikt på 7-8 meter

Turen gikk hjem igjen med Turid, eller Bettan om du vil. Det var bare å snu seg litt, WOW, for en forrykende fart med så mye last og litt flate pupper. Her må det luft i pomtongene til. Vi stoppet innom Sauholmen for å sjekke sikten her. Men en ilandsetting på nordspissen ble regelrett oppkastet. For en stank ... det trengs ikke skilt for at ferdsel er forbudt i det fuglereservatet. Det lukta dritt ... fugledritt.

Etter mye, mye leting og innvendig krampelatter fra de fremsynte, fant Blåtang maska si. Den var jo greit plassert om halsen, og han måtte ta en titt i kamera for å finne masken :-)

Og litt ekstra gøy er det jo at han som lo høyest. altså Gylta, ikke er fremmed for å glemme maska han heller. Han har nok bare fortrengt det, men den lille bildeserien under bringer nok frem fortrengte minner.

Topp tur med topp folk. Og Robben fikk sine fortjente avfotograferinger med Reka som hinder. Takk til alle, en vakker dag har vi igjen sikt.

Dagens Slefie: