Gulltur i sølvgrå bil

Sted: Rossö, Sverige
Dato: 8/7-2014
Vanntemp: 15 grader 
Sikt:  10 m
Dykkere: Nils Petter og Fredrik
Dykkeleder: Andreas L


Som en lykkelig innehaver av en herlig familie med to herlige unger, blir det en og annen tur til steder man vanligvis ikke drar så ofte. Halden stod denne gang som destinasjon for levering av unger på campingferie. Og hva gjør man i Halden? Besøker festningen? Går på All-sang på grensen? Sier hei til Line, Hedda eller Therese .... eller rett og slett besøker Mor og Leif på campingen. Som en svoren SnorkelPikk, droppet jeg all-of-the-above og hintet til Gylta og Dilla om at Halden ligger nærme Sverige, der er det god sikt og ikke minst, man må jo nesten få snudd så fort man passerer grensen.


Gylta og Dilla var ikke vanskelige å overtale. Bilen(e), to sølvgrå (med litt godvilje), ble fylt med annet enn bacon og bolagsøl, men etter nøye gjennomlesing av svenske lover og regler lot vi alt av spisse gjenstander ligge hjemme. Enkelte gikk så langt at de til og med filte neglene før svensketuren.
"Man blir jo stemplet kriminell om man skulle komme borti fisken med en skarp negl", kunne Gylta opplyse, og reglene er ganske så entydige:
6 § Fiske får inte bedrivas med gift, sprängämnen eller andra bedövande eller dödande ämnen, elektrisk ström, skjutvapen eller sådana redskap som fisken kan spetsas med.

Destinasjon Rossö, og ikke minst Ølbæsjholmen ble valgt som dykkespot etter den godt brukte kart funskjonen hos gulesider. Dette var et navn som trigget interessen. Hva i alle dager var grunnet til dette navnet? Brunt vann? Motsatt psykologi, altså krystallklart vann, eller var det rett og slett på grunn av omgivelsene. Hva i alle dager er Ølbæsj eller Ölbärs, som svenskene kaller det.

Vi måtte legge oss i vannet for å finne ut av det. Ut fra Saltpanna, gikk ferden mot Holmen med det rare navnet. Gylta og Flyndra i drakt, mens Dilla bar adamsdrakt i den oppblåsbare kajakken. Snakk om mobil og hengiven dykkeleder. Ikke bare passet han på oss, han passet på tiden og til og med kom padlende med både mat og drikke før vi fikk snudd oss.

Etter et par omveier om noen herlige skjær, fant vi holmen og vi fant jammen Ølbæsj'en også.

Trygt tilbake på stranda, stod kaffen klar og vi kunne nyte sola, kaffen, selskapet og diskutere hvorfor vi ikke så mer fisk. Vi så mange, men de var for det meste småtasser. Vi kom over en Sjøtunge av dimensjoner, en liten ørret, en bortgjemt ål og en del gylter. Men altså ikke de helt store. Men det var heldgivis en forklaring på dette også:
"I Sverige går fisken dypere", i følge Gylta, som gikk til bunns i saken.

Et fantastisk sted, en fantatisk tur med en fantastisk gjeng. Og heldigvis ble det hele filmet:



Dagens Selfie(r):

Ytterligere bilder: