Bygge Harpun: Stokken (spor og montering)

Sporet freses

En skikkelig harpun er som en god flaske vin. Den blir bedre når den får hvile seg litt. Noen uker er gått og stokken har fått gått seg til. Den trenger tid for å finne seg til rette i sitt nye element. Bare tenk deg sjøl, det er neppe greit å gå å være en hel person, til å bli plukket i småbiter og lappet sammen igjen. En slik prosess krever at man får tid til recovery.

Dykkkemaska mot støv

Men altså nå er stokken igjen utsatt for diverse justeringer. Jeg begynte med å høvle den slik at vi fant den rette høyden og alle ujevnheter ble rettet ut. Deretter bar turen bort til garasjen til Roger'n. Kaffen til Brita smakte utmerket og Roger'n har jo redskapet i behold. I dag skulle jeg frese et spor i deilige stokken. Vi brukte en 6 mm fres som vi kjørte flere runder med. Det ble som en svenske ville sagt det; Rett så bra (eller rett og bra om du vil). I samme slengen limte jeg på håndtaket mitt og satte på plass trigger mech. Vel hjemme boret jeg hull til strikkene.

Nå er det bare å bruke resten av uken til forming. Og med det utgangspunktet jeg nå har, smiler jeg fra helvete til månen. Det er bredt det, eller høyt om du vil.

Roger'n viser meg hvordan det skal freses

Nå er det bare å begynne å forme

Håndtaket blir pyntegjenstanden på harpunen

Bygge Harpun: Rogers verk

Vi fikk et lite innblikk i hvordan Roger ligger an på harpun lagingen. Jeg må innrømme at dette ser lovende ut.

Håndtak og trigger mech installert

Sporet er freset, dette ser spennende ut

En solskinnshistorie

www.niledivers.com

Det er i motbakke det går oppover,  etter regn kommer sol, hvis man ligger i søla, kan man bare se oppover. For det er vel slik. Berit har dratt til Tyksland for å finne seg make. Og vi kan igjen glede oss over solen, den flaue vinden og ikke minst at annen-hver-tirsdag nærmer seg.

Så var det solskinnshistorien da. Som noen har fått med seg fant et par av oss med litt for mye fritid ut at vi kan jo drepe litt dødtid med å bygge egen harpun. Som sagt så er vi i alle fall godt i gang.

Stokken er klar, håndtaket er klart og avtrekkermekanismen er handlet inn. Likeledes avtrekkerbøylen. Tabben var at vi bestilte fra to forskjellige steder og de passet ikke sammen. Vi sendte en mail til de vi hadde kjøpt bøylen av og forklarte problemet og spurte om tips.

Svaret kom etter få strakser og var av den sorten som gjør deg glad. Service kalles dette på
godt engelsk. Vi ble informert om at vi skulle bestilt en annen bøyle fra dem, en som passer til å ha Line releasen under. Jaja, tenkte vi og svarte at vi får legge inn en bestilling på to sånne da. Svaret kom like fort som det var sendt:

No need... I will send you 2 sets free of charge...no worries..
...if you need help with building or coating your gun...let me know.

Denne forhandleren kan jeg virkelig anbefale om det skulle være behov for harpun, deler til harpun eller annet snacks.

Tøffe tider

SnorkelSkjegg ikke bra nok

Det er tøffe tider for SnorkelPikkene. Ikke bare er vannet blitt kaldt og lyset tar kvelden før vi er ferdig på jobb. Plutselig fant den kjerringa Berit på å komme rekende. Med seg tok hun vinden, bølgene og sikten. Makan til oppførsel skal man lete lenge etter. Møkka kjerring. Dette alene berettiger oss ikke å bruke frasen "Tøffe Tider". Men legger du til at vi er inne i en tid der vi får avslag på avslag, ja da er det lov å kunne kalle det for tøffe tider. Ja til og meg driste oss til å kalle det jævla tøffe tider.


Avslag 1: Frifond
Vi leverte en veldokumentert søknad om penger til barneutstyr som vi kan ha til felles bruk i klubben. I tillegg la vi inn ønsker om penger til lykt, kamera og båtmotor.
Resultat: Avslag
Grunn: Vi ble oppfordret til å organisere oss som idrettslag og søke penger andre steder.

Avslag 2: Movember
Vi leverte søknad om å fronte kreftsaken med bruk av SnorkelSkjegg fremfor bart, da barten er lite egnet til dykking.
Resutat:Avslag
Grunn: De kunne ikke avvike prinsippene og oppfordre til skjeggvekst.

Avslag 3: Sparebank1
Vi leverte en veldokumentert søknad om penger til barneutstyr som vi kan ha til fellesbruk i klubben. I tillegg la vi inn ønsker om penger til lykt, kamera og båtmotor.
Resultat: Avslag, men vi fikk i overkant av 1300 kroner av Sparebank1 via Facebook likes fordi andre mennekser syntes det var gode tiltak for å få barna trygge i vannet.
Grunn: Ingen grunn gitt, selv etter mange forespørsler.

I disse dager vurderer vi derfor sterkt om vi skal gå hen og organisere oss som idrettslag. Dette innebærer at vi må foreta en navneendring og at vi må begynne å innhente kontigenter (de blir ikke av skremmende art). Fordelen er at vi kan søke om tippemidler, andre midler og treningstid i svømmehall (noe vi allerede har søkt om, uten at vi har fått hverken slag eller avslag ennå. Søkte nylig og venter på svar). Mail blir sendt ut på høring. De som måtte ha noen gode navneforslag er velkomne til å lufte de i kommentarfeltet. Norges Idrettsforbund har visse krav til navnene. De bør være stedsrelatert, aktivitetsrelatert og indikere at vi er et lag eller en klubb.

Eksempler:
Son/Soon Snorkel Klubb
Son/Soon Snorkel Lag

Grått, mørkt, trist og kaldt

Sted: Hulvika
Dato: 22. november
Vanntemp: 7 grader
Sikt: 4-5 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik
 
Nok en gang kom annen-hver-tirsdag som kjerringa på julenissen. Men denne gangen hadde julenissen hovne mandler på mandagen. Med en glass whisky til gurgling forvandlet golfballene seg til klinkekuler og annen-hver-tirsdag så meget lysere ut.

Det var ikke uten forventninger vi entret det gode gamle partystedet Hulvika. Vannet lå strøkent og sikten var helt upåklagelig. En flyndre stakk avgårde i det vi vasset utover. Dette måtte jo bli suksess. I det vi la ansiktet i det kalde vannet ante vi uråd. Sikten var på ingen måte så god som vi forventet. Men like vel såpass som 4-5 meter. Like etter den gamle steinbrygga, så vi den første torsken. En grei kar på rundt kiloen. Han stakk på dypet og må ha sladret til alle andre. Resten av dykket var stille, grått og trist. Det siste spesielt siden julenissen ble rød på nesa. Den andre nissen, altså GyltePetter, ble nok litt skuffet da jeg vendte nesa hjemover igjen.

Som alltid kom vi ikke helt tomhendt gjennom dykket. Foruten en haug med sluker, plukket NP opp en flyndre. En syk stakkar, men han var ved godt mot og fikk svømme avgårde for å få seg en time hos fastlegen.

Kald som pokker, men desto bedre smakte kaffen og det tok ikke mer enn en times tid før vi igjen var ved godt mot og så frem mot nytt møte med det kalde ukjente. Torsken er her, det vet vi. Lykt står høyt på ønskelista, da de store gutta kommer opp på ettermiddagen for sine festmåltid i strandkanten.

Fridykkerkurs i karibien

www.evolvefreediving.com

Ashley og Ren, et par fridykkere på østkysten av USA, har gjort som flere av oss egentlig drømmer om. Kjøpt seg en gammel seilbåt og hoppet av jobb, regninger, plikter osv. Nå skal de bo på seilbåten og leve livet:

"No more sitting in traffic on my way home from the office.  No more Ren working in the heat, coming home with bloody knuckles from manual labor (or so I think).  No more paying bills!  We are going to be cruisers and every day of our lives will be like this moment, a moonrise (full moon at that), a perfect downwind breeze, warm beers and a huge stretch of water between us and everything else we are responsible for.  A naive perspective, yes, but the Polyanna rose colored life perspective I had hoped sailing would bring. "

Noen av dere husker sikkert denne videoen som i alle fall jeg syntes er drit kul. Dessuten har jeg fått med meg at Ashley har satt USA rekord i dypdykk. Kontaktet dem derfor i håp om å få noen tips. Noen generelle tips var det å hente, men vi ble anbefalt videregående kurs i fridykking. Det kunne de gjerne holde for oss privat i februar ... om vi tok turen til Karibien.

Da er det bare å lete opp billige flybilletter og forberede familien på vinterferie uten ski ... eller?

Flere av deres video'er til inspirasjon og nytelse.

Minner forøvrig om at annen-hver-tirsdag er her, dvs i Hulvika i morgen igjen ;-)

Se torsken, se torsken ...

Sted: Kjøvangen
Dato: 17. november
Vanntemp: 8 grader
Sikt: 6 meter
Dykkere: Nils Petter og Fredrik

Med dystre utsikter for helgen (bondeweekend med svirrebror og ungene) måtte det et tidlig ettermiddagsdykk til for å komme seg i vannet. Er man blitt litt over gjennomsnittet hektet og man vet at sikten er vannvittig god, er det ikke lett å holde seg bak kamera eller ved tastaturet hele tiden. Når meldigene om masse fisk i fjorden og at Torsken spiser krabber på grunna tikker inn. Ja da blir klin umulig å holde både meg og GyltePetter borte.

Nok en gang hadde NP dykkergudene på sin side. En avbestilling hjelper ikke på finansene, men den gjorde vei i vellinga for en liten tur til Kjøvangen. Med herlig frostrøyk over vannskorpa og pene 6-7-8-9 grader vi vannet, føltes det som vi var kommet til himmelen. For det er vel kaldt i himmelen? Himmel og helvete skal jo være vidt forskjellig og alle vet at det nærmest brenner der nede i dypet. -2 ute er jo en passende tempratur å labbe rundt barbeint det.

Torsken er nevnt, det er den vi ville ha i dag. Vi svømte en tur utover mot veggen vår, men det var ikke tegn til mye liv. Sikten var bra, ikke ekstremt bra, men meget bra. Det være seg på grunna og i dypet. Men liv var definitivt ikke laga. Vi tok en kjapp pow-wow og hvorfor ligger vi langt utpå her å tyner O2? Vi tok turen innover igjen og mot Son. Og jammen plutselig kom den et par kompiser svømmende. Hadde den ene på kornet, men så at den andre var større og skiftet mål. Da skvatten gitt og gjemte seg bak en stein. Dykket ned etter han, men da tok han med seg skjegget og svømte avgårde.

NP svømte videre og hadde en ny kompis på kornet. Heldigvis hadde han for kort line og Torsken landet rett i fanget mitt ;-) Den første SnorkelTorsken er tatt og til tirsdag går vi får nye og større utgaver.

Man kan vel lett oppsummere med å konstantere at man er enda mer hekta og at Torsken smakte helt herlig på middagsbordet i dag. Ovnsbakt med urter og grønnsaker og noen salte patatas til. Så får vi se om vi har lært at det kan være greit å ha med håndkle når man skal skifte etter dykket ... i minusgrader.