Bygge harpun: Planleggingen

Vi har, som enkelte har fått med seg, blitt noe over gjennomsnittet interessert i hobbien vår. Ikke en dag går uten at en eller annen form for fridykking/undervannsjakt er på hjernen vår.

Nå som været ikke er all verden og det meste av utstyr er kjøpt inn, er det klart til å ta fått på det neste prosjektet. Bygge en helt egen harpun. Godt inspirert av de kule og dyreste harpunen har vi krummet nakken og gått løs på oppgaven.

Men hvor begynner man når man skal lage noe slikt selv? Svaret er enkelt, internett og fortrinnsvis google. Etter mye research var det på tide å bestemme seg for enkelte elementer. Hvordan skal våpenet se ut? Hvor langt skal det være? Og ikke minst hvilket materiale skal det bygges i. Tre er ikke nødvendigvis bare tre.

Type harpun
Her er det omgivelsene dine som bestemmer hvilken type harpun som er best for deg. Dykker du som oftest steder hvor det er dårlig sikt og i tillegg fisken ikke er av de aller største, bør man velge en harpun som er av den litt korte typen. Harpunen skal være lett å svinge etter bytter man kun får øye på et par meter unna. Det har liten hensikt med en harpun som skyter 10 meter om man bare har 3 meter sikt. Det er altså desverre ikke nødvendig for oss å bygge de fete store harpunene med 4 strikker eller mer. For å bedre håndteringen av harpunen ytterligere kan man vurdere å lage en såkalt mid-handle. De harpunene vi typisk kjøper har rear-handle.

Mitt valg denne gangen ble å lage en 100 cm harpun (som er i overkant langt for behovet) med rear-handle, men da plassert lenger inn på stokken enn helt bakerst. Den blir utstyrt med to strikker, noe som gjør at jeg kan beholde sporet åpent. Hva Roger velger er foreløpig uvisst, men det kan vi oppdatere med siden

Materiale
Som nevnt, tre er ikke bare tre. Etter grundig googling falt valget på det de aller fleste bruker som materiale når de bygger harpun. Teak.

Det er en del ting vi er på jakt etter når vi skal velge materiale som egner seg. Disse er:

• Tettheten i den spesifikke tresorten bestemmer flyteevnen på harpunen. 
• Stivheten i treverket blir satt på prøve under vibrasjoner og utforming av kurver.
• Hardheten i treverket kan skape problemer under formingen av harpunen.
• Struktur og tetthet av aldersringer bestemt av aldringshastigheten er viktig med tanke på bevegelse i treverket som følge av fuktighet og UV-stråling. Spesielt blir dette viktig i forbindelse med saltvann (salt krystaller).
   

Teak er den tresorten som passer best til alle disse kravene. Det er en medium hard tropisk tresort som kombinerer gode karakterer for nautisk bruk. Derfor egner den seg utmerket til å lage harpun.

Teak er den mest stabile tresorten når det kommer til bøying, den er veldig holdbar og motstands dykitg mot høye verdier som vi finner i saltvann.

Treverket er fett og inneholder en del olje. Derfor holder den vannet ute på den bedre enn alle andre tresorter. Dessuten inneholder den silikater som holder parasitter borte.

Bakdelen med teak er at det er stivt priset og den er ganske hard mot verktøyet (sløver det)

Vi tok derfor turen til Soon Snekkerverksted som sa seg helt enig i vårt valg, kappet planker av en stokk og ustyrte oss med to komponents epoxy og diverse tilbehør. Hvorfor ikke en hel stokk lurer du kanskje på. Det er rett og slett fordi sluttresultatet altså den laminerte (limte om du vil) stokken blir mye sterkere enn en hel stokk.

Til håndtak valgte vi en tresort med større tetthet for å øke stabiliteten under vann. Valget falt på en tung, tung rosewood bit, litt usikkert på hvilken rosewood type det er, men tung som en stein er den.

















Trigger
Det neste vi måtte ta stilling til var hvilken trigger mekanisme vi skulle velge, eller om vi rett og slett skulle lage en selv. Det siste forkastet vi før vi i det hele tatt tenkte tanken. Vi vil tross alt ikke skyte kompisen i laksen fordi vi har en trigger som ikke funker.

Valget er ennå ikke helt tatt, men mye tyder på at det blir en trigger mech fra USA av merke pursuit. Hvorfor vi enda ikke har landet helt på valget er vel rett og slett på at vi er usikre på om vi ønsker bunn eller side line-release. Bunn er nok det enkeleste, men tar fra oss muligheten til å feste snelle under harpunen. I og med jeg har en 50 meters liggende, tror jeg valget faller på side for min del. Hva Roggan går for er enda usikkert.

Bildet under viser sånn omtrentlig hvordan den vil se ut, om enn en god del mer firkantet en sluttproduktet. Det hvite i mellom lagene skal illustrere limlaget som vi tenker å farge hvitt for litt snasen finish. Til helgen starter limingen. Vi legger ut artikler med illustrasjoner etterhvert som vi bygger harpunen.