Kaldt på land

Sted: Kjøvangen
Dato: 4. desember
Temperatur: 4 grader
Sikt: 7 meter +/-
Dykker:  Bjørn Erik og Nils Petter

Kraftuttrykkene har haglet den siste tiden, og denne dagen begynte heller ikke noe bedre; "Helvetes faens møkkadritt" for å være helt nøyaktig. Det var Fredrik det skar seg for denne gangen, men jeg og Bjørn Erik var klare for å trosse kuldegradene, eller, vent nå litt... vi skal ikke skryte på oss for mye nå, i vannet er det jo fremdeles varmegrader!

Men det var jævlig kaldt å gå ned til vannet. Så kaldt at ventilen i snorkelen til Bjørn Erik faktisk frøys fast, og han måtte bruke litt tid på å få tint den opp i det varme sjøvannet. Det er rett og slett deilig å legge seg ned i vannet og kjenne varmen komme tilbake i kroppen. Sikten er også med på å varme både kropp og sinn, nå kan vi se bunn på Kjøvangen helt ut til der det knekker ned mot enda uutforskede dybder.

Litt lite liv på Kjøvangen i dag. Vi så en del småfisk og noen flate kompiser, men ingen fisk med dimensjoner å skryte av, det gjør egentlig ikke så mye når sikten er så god. Godstolen, eller LunsjStolen om du vil, utenfor brygga var det faktisk noen som hadde veltet(!). Finnes det noen undervannsvanndaler vi ikke vet om?? Uansett fikk vi ryddet opp før vi svømte mot land og kuldegradene over vann.

Det var jævlig kaldt å gå opp til bilen, det var jævlig kaldt å skifte, det var jævlig kaldt en god stund etterpå også. Bjørn Erik hadde derimot funnet frem en "tørr-overlevelses-seile?-drakt" fra garasjen. Den dro han over våtdrakta, tok på lue og votter og mens jeg stod med rompa bar i -12, hørte jeg han si "nå begynner jeg å få varmen igjen jeg". Han kunne sette seg rett i bilen uten at setet ble vått, og kjøre hjem og ta av seg drakta i dusjen. En sånn drakt vil jeg også ha. Litt trøst var det dog i en deilig kopp varm kakao fra termosen til Bjørn Erik.