Død og begravelse, håp om oppstandelse og sel

Sted: Tofteholmen og Gjøva
Dato: 18. juni
Temperatur: 17 grader
Sikt: 0,5 m
Dykker: Nils Petter, Bjørn Erik og Fredrik

Endelig klart for verdens beste tirsdagsformiddag, nemlig annenhver-tirsdag. At Blåmann stilte båten til disp gjorde aldeles ikke noenting, spesielt med tanke på at Sharken vår Ohaha delvis ligger nede for telling. Feber og gass problemer gjør at han er litt slapp om dagen, noe som sikkert vil bedre seg med godt stell i løpet av uken.

Vær og føreforhold tok oss direkte ut til Tofteholmen i solstek og blikkstille vann. Helt herlig. Når vi fikk fortøyet ble det besøk av nysgjerrige kompiser. Torskene og gyltene holdt seg godt unna, kloke av skade, men sel var det nok av. To stykker ble såpass nysgjerrige på vårt fore at de sirklet båten opptil flere ganger. Siden det er relativt sjelden vi treffer på Sel i Sonskilen og deromkring er vår viten dårligere enn vår vilje. Derfor tok vi et kjapt søk som ga oss det svaret vi ville ha, i alle fall om vi ikke hadde scrollet nedover. Det var mange som hadde dykket med sel før. Det svaret vi ikke ville ha lød som følger:
- I Ålesund var der vel en sel som beit badande/dykkande menneske...

Det var derfor vi med en viss pirring i kroppen la på svøm i området. Vi håpet jo å treffe de under vann også, men det gjorde vi ikke denne gangen. Mulig de var der, men sikten var rett og slett for rævva til å se de.

Over til dagens triste, men dog så nødvendige aksjon. I håp om å få Roger til gjennopstå, fant vi ut at det eneste riktige var å begrave Skybert. Han ligger blant Sel og andre sjødyr rundt Tofteholmene. Det var en fin bivånelse, sikten til tross.

Etter dette satt vi snuta på båten mot kjente og kjære farvann. Vi hadde håp om at det skulle være bedre sikt på Gjøva. Men herreminbadehette så feil kan man ta. Like rævva og det var bare så vidt man kunne skimte en gylte og en flyndre på grunna, før de smatt unna. Likevel, deilig med vann under vingene og luft i håret.