Det skulle bli så bra

Sted: Sonstranda
Dato: 3. mai
Temperatur: 6 grader
Sikt: 1 m (toppen)
Dykker: Fredrik

Dykkeleder: Nils Petter

Prognosene var bortimot perfekte frem mot fredagen, i alle fall for en liten uke siden. Sol, lite vind og det som var skulle smyge forbi med nordlig drag. Sharken Ohaha ligger jo som  kjent klar med ny gammel motor. 2,0 hester'n (I tillegg har vi jo trimma på den en hest til). Men så begynte vi å få litt sånn halvbange anelser om  at noen drev gjøn med oss. Jo nærmere fredagen vi kom jo mere vind var meldt. Når vi tilslutt satt i Sharken blåste det verre enn katter. Det blåste torsk.
Om ikke annet lå jo hvittingbukta i le og vi hadde jo ikke peiling på hvordan haien håndterte litt krapp sjø. Haien hadde få problemer med å ta oss ut, til tross for at vi nok kunne tatt på oss våtdrakta før vi dro avgårde. Våte og dykkeklare ankom vi stille sjø og grønt vann. Ja såpass grønt at vi  måtte se oss om etter andre plasser. Den røffe turen ga uttelling  og Sauholmen var stedet med best sikt. Da vi skulle legge til innerst i den stillelille vika, ble vi igjen tatt av vinden. Den blåste nærmest til bloksberg, eller laksa om du vil. Vi fant det fint å dra tilbake til hotellet.

Er man på dykkertur så er man jo det. På med drakta og uti sjøen.  Den lå rolig i le av hotellet, men var slettes ikke klar av den grunn. Heller grumsete.  Jeg er sikker på det var flust av torsk der, men ikke pokker om jeg kunne se de. Jeg så jo ikke tuppen på den korte punen engang. Men likevel, vi fikk vært ute, fikk litt vind i håret og litt grønnsåpe mellom ballene. Neste gang sitter både værmelding og torsk.

Vi gratulerer Gylta som tok på seg dykkerlederhatten for første gang.