Kanonstart på dagen på Gyltekollen

Sted: Bevøykollen
Dato: 17. juli
Temperatur: 18 grader
Sikt: 3 m (og meget bedre under 6 meter)
Dykker: Roger, Bjørn Erik og Fredrik

Det er allerede opptatt og vedtatt at Krokstrand kalles Flatland. Like sikkert som at man finner flyndre i Flatland er det at man finner berggylte på Kollen. Ikke Holmenkollen, men vår kjære Bevøykolle midtfjords. Hermed vedtar vi at denne også får et tilnavn ... Gyltekollen.

Dagen startet tidlig, veldig tidlig. Klokken 0603 ringte telefonen og en uforskammet frisk og opplagt Blåmann trallet noen morgen strofer i den andre enden. Ja ... jo ... jeg er klar jeg. Klart jeg var klar. Måtte bare få i meg kaffen og ringe en gjenoppstått kjenning, Ikke nok med at han var klar, han møtte også opp og vi kan konstantere at planen om å begrave Skybert en gang for alle, fungerte smørefritt.

Like før 0700 denne onsdagsmorgenen tøffet vi ut fra Sonskilen i blikkstille vann og morgensol. Hadde vi hatt med Kveita kunne det blitt virkelig trivelig, for han pleier bidra med kaffe og gitarklang. Gylta manglet også så det ble dårlig med snuing på flisa. Men altså båten til Blåmann går som en drøm og tok oss ut til Kollen fortere enn torsken pleier å stikke ved synet av teak,

Det var meldt om knallsikt i Hulvika dagen før, så optimismen stod i taket. Dog hadde de hellige flaskedykkerne advart mot et Møkkasjikt på 4-5 meter. På Gyltekollen lå dette sjiktet fra 0-5-6 meter og gjorde oss litt skuffet først ... men ikke sist.

Utrolig masse liv og her kunne vi skutt middag til både mor, far og morfar, ja til og med mormor og det åtte ungene, uten at bestanden hadde tatt skade av det. Denne gangen var det kun Sjøstjerna som hadde tomt kjøleskap og tok med seg akkurat nok til å mate familien i ettermiddag.

Kollen ligger som kjent grunt, derav stakan midtfjords. Mens Flyndra vaket i skorpa, tok Blåmann og Sjøstjerna et hvileskjær på toppen av berget. De ante fred og ingen fare da de fikk en festival i trynet. Dønningene fra Color Festival kom like brått og hardt som Jon Bon Jovi gjør på konsert. Masker og snorkler ble skylt av hodene deres og fant fort veien til bunns blant tang, tare og gylter. Flyndra måtte til unnsetting og etter en stund med leting, lyste Blåmann sin blå snorkel fra bunnen. Kammoskinnet til Sjøstjerna var ikke å se. Bare å låne bort maska si, og vips etter første nedykk kom Sjøstjerna opp med pikken i hånda .... snorkelen altså.

C på føttene men uten A og B

Det herlige dykket ble avsluttet med noen krumspring fra båten før vi tøffet mot jobb og andre plikter.

 

I fall noen lurer på hvor navnet Sjøstjerna kommer fra