Smilet tilbake

Sted: Lunde
Dato: 2. juli
Temperatur: 18 grader
Sikt: 1,2 m (på det meste)
Dykker: Yngve og Fredrik

Etter forrige ukes elendige dykk var det hverken åpning eller lyst til annen hver tirsdags dykk på morgenen. Likevel kom abstinensene snikende relativt raskt. Den formelle invitasjonen ble sendt og det var med et smil om munn man etterhvert kunne konstantere at Kveita var klar for et dykk. Vi avtalte sånn 20-21 draget .... Flyndre-tid. 21.26 plukket Flyndra, som vikarierte som SnorkelTaxi denne gangen, opp Kveita og turen bar mot Lunde.
Den sene starttiden fikk Kveita til å spørre om jeg hadde tilgang på lys. Det hadde jeg og jeg foreslo faktisk at vi skulle spørre om ikke vi kunne låne lykta til Nils Petter, som er kjøpt og betalt og skulle vært eid av Yngve. Det fikk vi (Kveita), men måtte dog love å behandle den som om den skulle vært hans egen.

- Nils Petter har et eget definisjonssystem for mitt og ditt. Den som eier noe er ikke nødvendigvis den som i sin tid betalte for det. Men det er i grunnen fint. Jeg får jo låne, så lenge jeg tar godt vare på, forklarer Kveita.

Ikke lenge etter ankomst Bølnes bar det ut i vannet. Det var langt fra god sikt, men gledelig nok omtrent 3 ganger så bra som sist. Da ender vi opp på 1,2 meter, som ikke er noe å rope HURRA for. Likevel ble det salt i håret og mat på bordet denne gangen. En flott sjøtunge ble sikret og både Kveita og Flyndra så både små og større fisk (de stakk med halen der den vanligvis sitter så fort vi nærmet oss). Foruten den tidligere nevnte skosåla og de sedvanlige berggyltene og bergnebbene, ble opptil flere ål ble observert og latt i fred, i tillegg til et par sjøørret (den ene avbildet i fart med dårlig lys, som ga et dårlig bilde som vi likevel deler). Dykket var til syvende og sist av det oppløftende slaget og det i tillegg til godt selskap, bragte dykkersmilet tilbake.

En drøy time senere fant Kveita ut at nok var nok og det var det nok. Da Flyndra hadde tatt bare en liten sveip til og fikk skiftet, rakk klokka å runde 2330. Et herlig dykk ble avrundet med en imaginær kaffe og naturopplevelser fra bilvinduet. Både storfugl, rådyr og elg fulgte oss trygt hjem til våre ventende bedre halvdeler.

Slik oppsummerer Kveita gårsdagens saltvannshendelser:
Takket være Fredrik endte gårsdagen med et aldri så lite dykk. Eller bad i våtdrakt, som det heter for mitt vedkommende. Jeg var så heldig at jeg fikk låne monsterlykta mi av Nils Petter. Han viser stor omsorg for den, og det er jo fint. Den virker fortsatt, Stephan! I går var sikten såpass laber at den fikk en tøff jobb. Men vannet var vått og salt, og jeg var under det, så jeg er fornøyd. Fredrik fikk en vakker tunge, av type sjø, og et nesten fint bilde av en liten fisk, så jeg tror han var fornøyd også, selv om han måtte stresse opp av vannet etter bare en drøy time, helt uten torsk. For en dag! Padling om morgenen, dykking om kvelden. Tenk om alle dager kunne vært slik? Steike så lei jeg hadde vært av padling og dykking da...